Kommunene på Øvre Romerike har fått tilskudd fra Miljødirektoratets tilskuddsordning til klimatilpasning. Formålet med tilskuddsordningen er å fremme arbeidet med klimatilpasning ved å bidra til økt kunnskap om hvordan klimaendringene berører kommunene og fylkeskommunene, og hvilke tiltak som må iverksettes for å møte klimaendringene. NGI skal bistå kommunene på Øvre Romerike i dette arbeidet.

Områder utsatt for skred og flom

Kommunene Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Hurdal, Eidsvoll og Nannestad ønsker å kartlegge og identifisere områder som vil være spesielt utsatt for naturfarer i fremtiden, basert på prognoser om et «villere og våtere» klima frem mot slutten av århundret. Økte nedbørsmengder vil føre til mer vannmettede masser, økt vannføring i bekker og elver, samt økt fare for erosjon, som igjen kan medføre større fare for ulike typer av flom og skred.

Kartleggingen vil bidra som faglig grunnlag i kommunenes rullering av overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), for kategorien naturhendelser. NGI utarbeider GIS-metodikk for å kartlegge naturfarer i år 2070-2100 med utgangspunkt i forventet økning i nedbør. Naturfarene som forventes å øke i hyppighet og intensitet grunnet økt nedbør er flom‐ og jordskred, kvikkleireskred (med fokus på erosjonspotensiale), flom og overvann.

Til hjelp ved oppgradering av infrastruktur

Kart med kommunenes kritiske infrastruktur vil kobles med kart for naturfarer 2070-2100, og dermed gi viktig informasjon om områder som er spesielt sårbare i fremtidens klima. Aktuell infrastruktur kan være veier, jernbane, ledningsnett (vann, avløp og elektrisitet), kabler (tele og el), master, sendere og lignende. Detaljeringsgrad og hva prosjektet skal omfatte av infrastruktur, avtales i nært samarbeid med kommunene.

Det er et mål at de nye kartene skal være så enkelt presentert som mulig, slik at de kan benyttes av mange fagfelt innad i kommunene. Kartene kan blant annet brukes til å synliggjøre for leverandører av strøm og fiber hvor det er mest hensiktsmessig å legge kabler. Ved fornyelse (mål om 2 % årlig) av vann‐ og avløpsnettet kan kartene benyttes til å vurdere fremtidig fare, samt skifte av traseer for de mest utsatte strekningene der det er mulig. Resultatene skal også kunne benyttes i kommunenes arealplanlegging.

Noe av bakgrunnen for kommunenes ønske om en slik kartlegging er ønsket om å unngå situasjoner som for eksempel Nittedal kommune opplevde høsten 2019, hvor hovedvannledning, avløp, fiber- og strømkabel lå i samme trasé – og et leirskred tok med seg alt samtidig.