• Periode | 2020 - 2022
  • Marked | Naturfare
  • Prosjektleder | Christian Jaedicke
  • Klient | OED / NVE
FoU program|

AARN - Applied Avalanche Research in Norway

Målet med snøskredforskningen er å øke vår viten om snøskred for dermed å minske samfunnets tap av verdier ved denne naturfaren. Vi samarbeider tett med blant andre Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), samt skredforskningsinstitusjoner i Sveits og Østerrike. Statens vegvesen og Bane NOR er eksempler på offentlige foretak som er samarbeidspartnere og brukere av resultater fra NGIs skredforskning.
Snart klart for skredutløsning i Ryggfonn, NGIs forskningsfelt for snøskred

Generating PDF file

Snøskredforskningen bidrar blant annet til forbedring av snøskredvarsling og bedre sikring og planlegging av boliger og veier. Det kan gå mange år mellom de store snøskredvintrene, men snøskredulykken i Longyearbyen desember 2015 som flyttet flere hus og den store ulykken som ødela hele hotell Rigopiano i Italia i 2017 minner oss på at snøskred fortsatt er en utfordring ikke bare for friluftsfolk, men også for samfunnssikkerheten.

Statistisk sett blir to hus eller hytter i Norge skadet eller ødelagt av snøskred per år. Vårt mål er at forskningen skal bidra til at vi skal kunne være trygge i husene våre, på jobben og når vi reiser. Vi er opptatt av at forskningen skal være anvendbar, spesielt for  samfunnssikkerhet og infrastruktur.

Stortinget bestemte i 1972 at statlig finansiert forskning knyttet til snøskred skulle legges til NGI. Snøskredforskningen til NGI er i dag finansiert via Statsbudsjettet ved Olje- og energidepartementet, og midlene mottas via Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Vi samarbeider tett med blant andre Meteorologisk institutt og NVE, samt skredforskningsinstitusjoner i Sveits og Østerrike. Statens vegvesen og Bane NOR er eksempler på statlige foretak som er samarbeidspartnere og brukere av resultater fra NGIs skredforskning.

Snøskredforskningsstasjon i Strynefjellet

NGI har siden 1970-tallet drevet  fullskalaforsøk for snøskred i Ryggfonn og i snø på Fonnbu i Strynefjellet. Her har vi helt unike muligheter til å observere og studere blant annet hastigheter og trykk i virkelige snøskred, i relativt kontrollerte former. Resultatene herfra gjør at vi vet mer og mer om hvor langt snøskred går, hvilke krefter som er i sving og helt konkret hvordan snøskred oppfører seg når de treffer en kraftmast, en kraftlinje, en bil eller en voll. Særlig betydning har disse resultatene hatt for faresonekartlegging og for utforming og prosjektering av sikring mot snøskred.

Fonnbu og Ryggfonn m skred 600

Fonnbu, til venstre, og Ryggfonn sett fra luften, med snøskred som nærmer seg den 15 meter høye fangvollen i bunnen av skredbanen.

Snøskredforskning i perioden 2020 - 2022

I forskningsperioden 2020-2022 har vi fokus på følgende tema:

  • WP 1: Skreddannelse
    • Variabel størrelse og volum av skred
    • Effekt av vind og snødekkeegeskaper
    • Enkelt probalistisk utløsningsmodell
  • WP 2: Skreddynamikk
    • matematisk snøskredmodell og grunner for ekstreme utløp
    • Skredeksperimenter i Ryggfonn og andre steder
    • Ny instrumentering for dynamisk snøskredforskning
  • WP 3: Skredeffekt
    • Alternative sikringsmetoder
    • Sårbarhet av strukturer og og personer i bygninger
    • Restrisiko
  • CPT: Felles arbeidstemaer
    • Klima og klimaendring
    • Skredobservasjoner og monitorering
    • Kvalitativ risikoanalyse
    • Effekt av skog
    • Formidling av forskningsresultater

Prosjektets mål er beskrevet i detail i prosjektbeskrivelsen. 

Internasjonalt samarbeid

Vårt fullskala forsøksfelt i Ryggfonn er unikt i verden og gir muligheter til studier av utløsningsfaktorer, skreddynamikk og virkningene av den 15 meter høye fangvollen i skredbanens utløpsområde. Forsøksfeltet har gitt mange viktige resultater som er presentert i internasjonale tidsskrifter og i konferanser.Samarbeidet med forskere fra andre land bidrar til viktig faglig utveksling av ideer og data, slik at utviklingen av skredmodeller kan ta hensyn til resultater fra flere skredløp med ulike klimatiske forhold.

Lokalkunnskap og erfaring

For å vurdere årsaksforhold og faregrad for snøskred må skredeksperter skaffe informasjon om snødekket, terrengformasjonen (topografi) og meteorologiske forhold i det gjeldende området, både tilbake i tid og prognoser fremover. På Fonnbu i nærheten av Ryggfonn, utføres mye av dette arbeidet. Snødekkets oppbygging og variasjon observeres og klassifiseres i henhold til standardiserte tester.

Observasjon av utallige snøskred gjennom årene, studier av sammenhengen mellom snødekkeoppbygging, meteorologiske data og terrengformer, er grunnlaget for NGIs utvikling av metoder, og ikke minst erfaring, i å vurdere snøskredfare, utløpsdistanse for potensielle skred og prosjektering av sikringsmetoder mot skred.

Period |
Loading...

En Stortingsmelding i 1972 bestemte at forskning knyttet til snøskred skulle legges til NGI. Siden den gang har NGI drevet forskning og kompetansebygging knyttet til snøskred. NGI mottar midler til snøskredforskning fra Olje- og energidepartementet, via Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), som har det nasjonale ansvaret knyttet til snøskred i Norge.

Den årlige offentlige bevilgningen til NGIs snøskredforskning har variert gjennom årene. Da NVE i 2009 fikk overordnet ansvar for statlige forvaltingsoppgaver innen forebygging av skredulykker var bevilgningen til NGI ca 3,5 mill. NOK per år. Bevilgningen ble etter noen år redusert til 3 mill. NOK. og har gjennom de siste årene ligget fast på det beløpet.

Resultatene fra snøskredforskningen rapporteres årlig til NVE og Norges forskningsråd.

Artikler / Publikasjoner / Rapporter

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Fagdag 2016 - Presentations

Loading...

/ Kontakter

Stilling |

E |

M |