– Vi håper studien kan bidra til å se hvor irreversible og altomfattende ødeleggelser plast forårsaker og at det trengs et øvre tak for produksjon av ny plast, sier Hans Peter Arp, forsker i miljøkjemi ved NGI – Norges Geotekniske Institutt.

Sammen med Matthew MacLeod ved Stockholm University, Mina Tekman ved Alfred Wegener Institutt i Tyskland og Annika Jahnke ved Helmholtz Centre for miljøstudier i Tyskland står han bak Science-artikkelen som gir tydelig beskjed om at dagens tiltak for å bekjempe plast ikke er tilstrekkelige.

Krever drastiske tiltak

Plast finnes over alt på kloden. I 2016 ble det anslått at mellom 9 og 16 millioner tonn med plast hvert år renner ut innsjøer, elver og hav. I tillegg blir det anslått at tilsvarende mengde med plast hvert år forsøpler områder på land.

– Ingen av de politiske grepene som er blitt tatt så langt, reduserer virkelig utslippene av plast. Til det er utfordringen for omfattende og diffus – vi bruker plast til svært mye. I tillegg har mange av de landene hvor plastsøppelet ender opp dårligere infrastruktur for å håndtere problemet enn utslippslandene, sier Arp, som sammen med forskerkollegaene peker på at plast ikke kun er et forurensningsproblem, men også en utfordring som krever politisk og økonomiske tiltak.

Innen 2025 viser anslagene at plastmengden vil bli fordoblet.

– Som forbrukere tror vi at når vi resirkulerer plasten, så vil den på magisk vis bli resirkulert. Men for å redusere utslippene trenger vi drastiske tiltak – som kutt i produksjon av ny plast som er ikke gjenvunnet og forbud mot eksport av plastsøppel så sant mottakslandet ikke har dårligere systemer for å resirkulere enn eksportlandet, sier Tekman.

Forblir i naturen

Tiden det tar å bryte ned plast ute i naturen varierer – fra noen tiår og opptil flere hundre år. Hva skjer da når plasten havner et sted der det ikke er mulig med opprydningsaksjoner for å fjerne søppelet, for eksempel på sjøbunnen eller langt til havs?

– Det uunngåelige resultatet er at et stort antall med mikro og nanoplastartikler, i tillegg til kjemikalier som er tilsatt plasten lekker ut i naturen. Hvilken effekt det har på miljøet, er sammensatt og kanskje umulig å forutsi, sier Jahnke.

For selv om forskerne har kommet et stykke på vei i å forstå hvilke effekter nedbryting av plast har på miljøet, åpnes dørene hele tiden opp for nye, ubesvarte miljøkonsekvenser.

– Det eneste vi i dag derfor kan si med sikkerhet er at nedbryting av plast er komplisert, tar lang tid, avhenger av hvor plasten befinner seg og at dagens tiltak er ikke tilstrekkelige for stanse opphopningen av plast, sier Arp.

Frykter uopprettelige miljøskader

NGI-forskeren mener oppmerksomheten i for liten grad har vært rettet mot hvordan plasten påvirker fruktbarheten i jorda, sedimentstruktur, næringsinnhold og fotosyntese:

– Vi håper at studien vil synliggjøre at plast har negative konsekvenser langt ut over de negative effektene som kjemikaliene i plast har på levende organismer, sier Arp.

Når plastforsøpling kommer på toppen av allerede omfattende miljøutfordringer, frykter forskerne at den kan den samlede påvirkningen på sikt bli så stor at de globale skadene kan bli irreversible.

– Kostnadene ved å ignorere at det hoper seg opp plast i miljøet kan bli enorme. Derfor må vi handle rasjonelt og så raskt som mulig redusere utslippene, sier MacLeod.


Norges Geotekniske Institutt (NGI) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi utvikler optimale løsninger for samfunnet og tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi - Bygg, anlegg og samferdsel - Naturfare - Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas USA og Perth, Western Australia. NGI ble stiftet i 1953.