Tilværelsen som sommerstudent hos NGI startet med skrekkblandet fryd. Allerede første dag skulle jeg ut i felt, og mye tydet på at jeg også måtte være sjåfør. Det er ikke det at jeg ikke kan kjøre bil, men heller at det absolutt siste man vil første jobbdag er å havne i en situasjon hvor man potensielt kan bulke en dyr leiebil, med en gjeng fremmede man helst skulle sett å imponere i baksetet.

Heldigvis startet det pent og rolig, for hverken jeg eller de fire andre medpassasjerene hadde kjøreerfaring som tilsa hvordan man starter en automatbil. Jammen godt at NGI satser på geoteknikk og ikke bilmekanikk.

Kollegaer fra alle verdenshjørner 

Med meg i bilen hadde jeg en italiener, en salvadoraner, en canadier og en annen nordmann. Dette høres kanskje ut som en tilfeldig miks, men dette er hverdag på NGI. Rundt lunchbordet har du kolleger fra alle verdenshjørner og hver en sosial setting kan by på alt fra siste forskningsnytt i deres hjemland til inspirerende ferietips om skjulte strender og idylliske landsbyer. Jeg har for eksempel opptil flere ganger fått erfare en italieners kjærlighet ovenfor det italienske kjøkken, og i skrivende stund har jeg fremdeles cravings på al dente pasta servert ved et lite bord under et appelsintre i Toscana.

Feltarbeid har vært en spennende bonus som sommerstudent og det å dra på befaring for å gjøre seg opp en faglig mening, gir variasjon og inntrykk i hverdagen. Muligheten til å kunne være ute og betrakte naturen, for så å trekke seg tilbake for å studere og forstå, er en av hovedgrunnene til at jeg valgte geofag. Gleden var stor da dette også møtte meg ved NGI. Jeg har sett på jordskred, ravinedaler, forsvunnede brønner, erosjon og grunnvannsbekker. Krøpet meg igjennom brennesle og tornekratt, funnet smakfulle kantareller og smakt på villbringebær. Jeg har spist lunch ved eviglange jorder i sommersola, og vridd opp sokkene min etter endt befaring. Sist men ikke minst har jeg fått holde et beinfragment fra en av våre forfedre i hånda, da jeg og medsommerstudent Katrine ble tilbudt omvisning ved en arkeologisk utgravning midt på et jorde i Hønefoss.  

Collage

 
Store og små utfordringer

I tillegg til befaring har jeg fått være med å utføre arbeidsoppgaver for feltavdelingen. Blant annet fikk jeg forespørsel om å reise ut for å lese av poretrykksmålere, som jeg på daværende tidspunkt hverken visste hvordan så ut, eller for den saks skyld hva som skulle skulle måles. Med arbeidstøy (hvor jeg forøvrig oppfordrer NGI til å gå til innkjøp av XS i regnjakker) og utstyrt med GPS og måleutstyr var det bare å begi seg ut i det ukjente i NGI sin største (og eldste) varebil. Og poretrykksmålerne, de viste seg å komme i alle mulige høyder. Jeg syns faktisk at noen fint kunne fortalt meg at en krakk, det er noe ethvert kvinnemenneske på 160 med respekt for seg selv burde ha med seg baki arbeidsbilen. 

En ting jeg tidlig erfarte er at tillit og ansvar er noe man raskt får tildelt på NGI. Selv har jeg hovedsakelig arbeidet med hydrologi på et prosjekt, som kontakt for en samarbeidspartner. Og selv om det var fryktelig skummelt å sende avgårde aller første profesjonelle epost med min helt egne NGI signatur, eller å ta selv den minste beslutning, har jeg utelukkende hatt positive erfaringer. Ikke minst har jeg følt meg som en ressurs helt fra start og blitt inkludert i hele den faglige prosessen. Dette har jo såklart fått konsekvenser, for når man blir såpass godt inkludert føler man seg plutselig ikke som en sommerstudent, men heller som en helt vanlig ansatt. Jeg ble ihvertfall såpass varm i trøya at det var helt merkelig å tenke på å skulle forlate både prosjektet, kollegaer og kontorpulten min når sommeren var over.

Jeg har også fått delta i andre viktige arbeidsoppgaver innendørs, som blant annet å ta over rensingen av kaffemaskinen når daglig kaffeansvarlig var på ferie. Og virkelig, er det en ting man ikke skal undervurdere, så er det ansvaret for den helligste maskinen på hele huset.

Dersom man ser vekk ifra økonomisk verdi, tror jeg nesten kaffemaskinen er viktigere for NGIerne, enn alle maskinene til sammen på NGI sitt spektakulære laboratorium. I tillegg til å gi livet mening om morgenen, er kaffemaskinen også et viktig punkt for nettverksbygging (også kalt sosialisering) på avdelingen, og det er her man holder seg oppdatert på alt det viktige som foregår. 

NGI, takk for i sommer! Jeg har hatt to innholdsrike måneder med stor faglig bredde, der jeg har fått utfordret meg selv både faglig og personlig. Ikke minst har jeg fått bygd meg et solid tverrfaglig nettverk jeg skal ta med meg videre i karrieren. En spesiell takk til alle de utrolig flotte folka ved Naturfare for at jeg har blitt tatt eksepsjonelt godt imot. Takket være deres evne til å inkludere, samt deres upåklagelige gode humør (og ikke minst humor!), skal dere ikke se bort ifra at jeg en vakker dag kommer tilbake.

- Christina