Utslipp fra industri, skipsverft, avløp, avrenning fra avfallsfyllinger og annen aktivitet over lang tid har ført til at sjøbunnen i mange norske havne- og kystområder er forurenset med for høye verdier av blant annet metaller og organiske miljøgifter. NGI (Norges Geotekniske Institutt) har vært sentrale i planlegging, gjennomføring og overvåkning av flere miljøopprydningsprosjekter i blant annet Trondheim, Oslofjorden og nå sist i Horten.

Lang tid med forurensning, som her fra Nyhavna i Trondheim, er en saga blott etter omfattende innsats med å legge ny sjøbunn og fjerne forurensende masser. Foto: Lene Repvik Storrø

Utarbeide løsninger i tett dialog med brukerne

For Horten startet arbeidet allerede på midten av 90-tallet med en innledende kartlegging og avgrenset opprydding i den gamle kanalen. I 2016 ble det for alvor satt fart på arbeidet. NGI fikk i oppdrag å lage en overordnet plan for arbeidet.

Først ble sjøbunnen kartlagt i detalj. Det ble tatt prøver av forurenset sjøbunn og aktivitet på land og sjø ble kartlagt. Resultatene ble så brukt som grunnlag for en overordnet plan for hvordan tiltaket kunne gjennomføres, etterfulgt av detaljert prosjektering. Hvilke fysiske tiltak skulle gjennomføres i de ulike områdene av havna? Hvordan redusere påvirkningen fra forurenset sjøbunn og samtidig ta hensyn til logistikk og framtidig bruk?

– Tett dialog med kommunen og brukerne av havna er en forutsetning for å ivareta framtidig bruk av havna som næring, bolig og rekreasjon, sier Mari Moseid, seniorrådgiver ved NGI som planla i detalj prosjekteringsarbeidet i Horten.

I høst kunne Horten feire at miljøopprydningen av havna er fullført. Foto:

Etablerer ny, ren sjøbunn

Den vanligste måten å rydde opp i forurenset sjøbunn, er å dekke til med rene masser. Ved at forurensningen forsegles, kommer ikke sjølevende dyr og planter i kontakt med forurensningen og tar dermed ikke opp miljøgiftene. I Horten Indre havn ble et areal tilsvarende 60 fotballbaner dekket til med ren sand.

– Vi legger et 10-15 centimeter tykt filterlag nederst, som hindrer forurensingen å komme ut. Over det legger vi så et erosjonslag. Erosjonslaget hinder at strømninger fra båttrafikk skal ødelegge filterlaget. Massene som legges i erosjonslaget har ulik kornstørrelse, avhengig av hvilken type aktivitet som foregår i området. Er det trafikk med større skip, må steinene i erosjonslaget være større og laget være tykkere, sier seniorrådgiver ved NGI, Ingvild Størdal, som siden 2019 har vært prosjektleder for NGIs geotekniske og miljøtekniske bistand til Horten kommune.

Naturlig sjødeponi

I noen områder blir forurenset masse fra sjøbunnen fjernet før den dekkes til. Dette kalles mudring og er aktuelt i områder med skipstrafikk der det er viktig å ivareta seilingsdybden, eller der det er ønske om å utbedre dagens seilingsdyp slik at det blir dypere. I Horten Indre havn er 40 000 kubikkmeter med forurenset sjøbunn blitt mudret og deponert.

I Horten er de mudrede massene lagt i naturlige forsenkninger i sjøbunnen. Disse naturlige gropene ble dannet for over 10 000 år siden og deponiet ligger fra 17 til 24 meter sjødyp. Indre havn i Horten er naturlig uten oksygen (anoksiske) fordi bassenget er adskilt fra fjorden med en terskel, og vannmassene fra 8-10 m dyp og dypere har lite biologisk liv. I området der de mudrede massene legges, er det derfor ingen aktiv bløtbunnsfauna som utryddes.

Etter deponering blir muddermassene i sjødeponiet dekket til med rene masser. Dette sørger for at alt ligger i ro og at forurensning ikke lekker ut.

Overvåkingsutstyr gjør det mulig å følge med på om gammel forurensning lekker ut. Foto: NGI

Overvåker tiltakene

Gjennom omfattende overvåkning av tidligere gjennomførte tiltak som Renere havn, Trondheim og Ren Oslofjord har NGI dokumentert at løsningen fungerer godt og som forutsatt.

– I de kystområdene hvor opprydningsarbeidet er ferdigstilt, overvåker vi deponiet for å sikre at gamle forurensningssynder ikke siver ut og for å dokumentere hvordan det marine livet klarer å etablere seg på nytt. At vi følger prosjektene fra start til mål, gjør det mulig for oss å forske og forbedre overvåkningsmetodene, sier avdelingsleder ved NGI, Arne Pettersen.

Pågående metodeutvikling

Med ny kunnskap blir metodikken stadig forbedret. Hvilket dekke er for eksempel best for at ålegraset Zostera marina skal klare å etablere seg på den nye sjøbunnen i Horten indre havn? Det er masterstudent ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Embla Uleberg, i gang med å undersøke.

Hvilket dekke er best når ålegraset skal etablere seg på nytt? I Horten er testingen i gang. Foto: NGI

– Å inkludere masterstudenter i prosjektarbeid gir oss mulighet til å få utført forskningsprosjekter. Arbeidet til Embla er et eksempel på hvordan mer forskning kan bidra til ytterligere å optimalisere metodikken med å dekke til forurenset sjøbunn. Kanskje viser det seg at ålegraset vokser mye bedre i én type sand? sier medveileder Ingvild Størdal ved NGI.

===

Prioriterte opprydningsprosjekter

På 1990-tallet ble sjøbunnen i 120 områder undersøkt for miljøgifter. 90 av dem var sterkt forurenset. 17 områder ble prioritert for opprydding. I tillegg til Horten har NGI jobbet blant annet med:

  • Ren Oslofjord

    Prosjektet Ren Oslofjord ble gjennomført i perioden 2006 til 2011. Tiltakene var mudring og tildekking av sjøbunnen med ren sand eller leire. 95-99 prosent av forurensningen i Pipervika og Bjørvika er fjernet og tildekking av deponiet har gjort området betydelig renere enn før. Det biologiske livet på bunnen er i ferd med å reetablere seg. Blant annet har hummeren funnet tilbake til Tjuvholmen.

  • Renere havn i Trondheim

    Prosjektet Renere havn i Trondheim ble gjennomført i perioden 2009 til 2016. 75 000 kubikkmeter med forurensende masser ble gravd opp og det ble lagt ut ca. 400 000 kvadratmeter med ny sjøbunn. Arbeidet var krevende. Blant annet måtte kanalveggene i tre fra 1800-tallet i Gryta-kanalen fornyes og forsterkes, samtidig som prosjektet ikke skulle gå ut over den eksisterende bebyggelsen. Deler av mudringsmassene ble brukt for å bygge nytt landareal.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi utvikler optimale løsninger for samfunnet og tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi - Bygg, anlegg og samferdsel - Naturfare - Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas USA og Perth, Western Australia. NGI ble stiftet i 1953.