Havets helsetilstand er en indikator på hvordan vi som mennesker behandler jordkloden. På NGI ønsker vi å bidra til renere hav. Vi deltar i flere forskningsprogrammer og internasjonale initiativ som har til hensikt nettopp å hindre forurensning og gi oss et renere hav.

Smart overvåking av utslipp

Risiko for utslipp og lekkasjer fra offshore olje- og gassproduksjon er en av de store utfordringene.  Med konvensjonell teknologi oppdages ikke lekkasjer tidlig nok, og man er ikke i stand til å følge miljøeffektene av utslipp kontinuerlig. 

Kjeller Innovasjon og NGI samarbeider om ny teknologi som løser disse utfordringene. En ny metode gjør det mulig med online måling og overvåking av hydrokarboner (PAH-komponenter) i vann. Denne løsningen kan bidra til å forhindre katastrofer med store økonomiske og miljømessige konsekvenser. 

"Forurensning fortynnes raskt i havet, noe som gjør at det vi kan måle raskt blir «borte». For å kunne overvåke utslipp av hydrokarboner over tid, kreves det teknologi som har høy presisjon ved lave konsentrasjoner. Vår nye PAH-sensor muliggjør nettopp online måling og overvåking av hydrokarboner i vann", sier Espen Eek, prosjektleder og fagansvarlig på området for Miljøteknologi på NGI.

Online overvåkning og målinger gir myndigheter og oljeselskaper mulighet for å sikre kontinuerlig identifikasjon av risiko for oljeutslipp, basert på sanntidsdata. Dette vil også muliggjøre tidlig varsling og lokalisering av eventuelle oljelekkasjer.

"Sammen med Kjeller Innovasjon og olje- og gassoperatøren Eni Norge jobber vi sammen om å teste ut metoden og det nye utstyret. Eni Norge er operatør for Goliat, det første produserende oljefeltet i Barentshavet, og ønsker å være helt i tet av den teknologiske utviklingen innen miljøovervåking", forteller Espen Eek.  

 

Mikroplast som makroproblem

Nyhetsbildet har vært preget av at store mengder plast ender opp i havet, og at mikroplast er blitt en del av kostholdet til fisk, skalldyr og fugler. Stort folkelig engasjement har ført til mye oppmerksomhet rundt miljøfarene ved mikroplast, med storstilte ryddeaksjoner og restriksjoner på plastbruk som noen av resultatene.

Mikroplast består av biter som er så små at de ikke ses av det blotte øyet. Solskinn, bakterier, bølger og andre forhold påvirker og forandrer plastfragmentene over tid. Til sammen gjør disse forvitringsprosessene at mikroplastbitene blir enda mindre og delvis omgjort til kjemiske fragmenter.

En gruppe europeiske forskere jobber med et stort, internasjonalt prosjekt som skal gi oss ny kunnskap om mekanismene bak mikroplastinvasjonen i havet.

"Forvitringen fører til endringer i måten mikroplast fordeler seg på havoverflaten, i dybden og på havbunnen. Dermed er den også kommet inn i næringskjeden. Mikroplast kan sette seg fast i gjeller, mage og fordøyelsessystemet, slik at det blir vanskelig for fisken å puste og spise", sier Hans Peter Arp, seniorspesialist i miljøteknologi på NGI.

Hans Peter Arp utfører sammen med kolleger fra Norge, Sverige, Tyskland og Belgia en rekke eksperimenter og laboratorieforsøk for å forstå hvordan mikroplast sprer seg og påvirker verdens hav. Forskningsprosjektet WEATHER-MIC koordineres av Hans Peter Arp og NGI. Det inngår i det internasjonale Joint Programming Initiative Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans).

=======================

FAKTA

  • Forskningsprosjektet JPI Oceans (The Joint Programming Initiative Healthy and Productive Seas and Oceans) ble startet I 2011 – som en platform for strategisk koordinering og integrering. JPI Oceans har 21 deltakende land og dekker alle europeiske havområder. Forskningssamarbeidet tilbyr en samlet, integrert og langsiktig tilnærming til marin og maritim forskning og teknologiutvikling.
     
  • WEATHER-MIC er et av fire forskningsprosjekter som ble godkjent etter JPI-Oceans' første utlysning, i 2014, for forskning på økologiske virkninger av mikroplast.  Prosjektet tar for seg langtidsvirkningene av mikroplast i havet, samt hvordan mikroplast påvirker økosystemer og miljørisiko.
     
  • PAH-sensoren har sitt utspring i IMiRO, som er et strategisk forskningsprosjekt initiert og drevet av NGI, med finansiell støtte av Forskningsrådets FORNY2020.
     
  • NGI har lang erfaring med utvikling av slike overvåkingssystemer og har tidligere laget et system som overvåker gasslekkasjer på sjøbunnen, samt passive prøvetakingsmetoder som kan overvåke konsentrasjonene av organiske miljøgifter i sedimenter og vann.

=======================