Plastavfall er et økende problem på verdensbasis. Mange land mangler systemer for avfallshåndtering og gjenbruk, og plastavfallet havner i naturen der det gjør ubotelig skade på miljøet.

I verdens flyktningeleirer er man opptatt av primærbehov som overlevelse og beskyttelse. Beboerne og myndighetene har ofte avfallshåndtering langt nede på listen over prioriterte oppgaver. Dette ønsker FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) å gjøre noe med. De har startet et prøveprosjekt i flyktningeleirer i Etiopia og Kenya. Prosjektet skal både løse et miljøproblem og bidra til lokal verdiskapning.

Ingeniører Uten Grenser (IUG) i Norge samarbeider med UNHCR, og søkte på vårparten etter en ekspert på forurensning og miljø til prosjektet. Cathrine Eckbo i NGI var raskt ute med å melde sin interesse. Til daglig jobber hun med gjenbruk og miljøteknologi.  Sammen med en pensjonert Statoil-ingeniør og en masterstudent fra NMBU var hun fire uker i Kenya og Etiopia i juli 2018.

Oppdraget gikk ut på å kartlegge problemet med plastavfall i tre flyktningeleirer i Kenya og Etiopia, vurdere muligheter for gjenbruk og samtidig bidra til verdiskapning og sysselsetting i leirene og lokalsamfunnene.

NGI IUG 1 600

På oppdrag for Ingeniører Uten Grenser i Melkadida, Etiopia: Fra venstre Cathrine Eckbo, NGI; Anna Østby, NMBU-student; Demissew Eshete, UNHCR og miljørådgiver Sten Paltiel

Cathrine og resten av teamet besøkte Kakuma nordvest i Kenya og deretter områdene Melkadida og Jijiga i nabolandet Etiopia. Alle stedene var det store mengder plastavfall i leirene, blant annet i form av plastkanner, vannflasker og ulike typer plastemballasje. I Etiopia også plastposer.

– I Kenya var ikke plastproblemet så synlig, fordi de i 2017 innførte et forbud mot plastposer, forteller Cathrine. – Dessuten viste det seg at mye av plasten blir brent, noe som er skadelig både for helse og miljøet.

Etiopia har ikke noe forbud mot plastposer, og der var det mye plast i gatene og overalt i leirene. Plastposer og annet søppel blir tatt av vinden og havner i gjerder og tornekratt. Det er lite organisert avfallshåndtering i flyktningeleirene. I noen av leirene er det private innsamlere som reiser rundt og henter plastflasker og -kanner og selger dem til oppkjøpere i hovedstaden. Men det meste av plastavfallet blir brent, deponert eller gravet ned.

Søppel blir baljer og byggematerialer

De tre nordmennene på oppdrag for IUG og UNHCR brukte mye tid på å finne ut av hva slags plastprodukter det er behov for, hva det er mulig å produsere lokalt samt hva det er marked for å selge. Følgende plastbaserte produkter er noen av de viktigste som foreslås i rapporten som sluttføres i disse dager:

  • Stoler og andre møbler
  • Vaskebaljer, vaskevannsfat og bøtter
  • En stor vannbeholder som kan brukes til håndvask ved de mange latrinene
  • Byggematerialer i form av vegg- og takplater og murstein (eco-bricks) bestående av vannflasker fylt med sand.

Metodikken gikk i stor grad ut på å snakke med folk.

– Vi så på hva som ble solgt på markedene. Vi var hjemme hos folk og så på hva slags plastprodukter de brukte. Og ikke minst snakket vi med mange mennesker om hva de hadde bruk for, forteller Cathrine Eckbo. – Dette lærte vi veldig mye av. Og det er et viktig poeng for UNHCR og IUG at vi skal ta med flyktninger og lokalbefolkning på råd og involvere dem i prosessen fra starten av, og ikke presentere ferdige løsninger. Derfor hadde vi fokusgrupper og workshops i tillegg til samtalene.

Bilde3 4 650

Til venstre: Masterstudent Anna Østby i en av flyktningeleirene i Etiopia, der hun var med på å kartlegge omfanget av plastavfall. Til høyre: En del av plastavfallet i Etiopias flyktningeleirer havner i hovedstaden Addis Abeba

Produksjon i 2019

Etter at den endelige rapporten blir klar i løpet av høsten skal prosjektet gjennomføres i løpet av 2019 og 2020. Det første året vil gå med til finansiering og planlegging. Det andre året skal selve produksjonen komme i gang. Bistandsorganisasjoner vil spille en sentral rolle i oppstartfasen, mens det på sikt er et mål å etablere selvgående bedrifter.

– Vi håper å få være med videre. Jeg er blitt veldig involvert i dette, og det betyr mye for meg. Så jeg reiser gjerne til Etiopia og Kenya igjen for å bidra i oppfølgingsfasen, sier Cathrine. – Jeg trives veldig godt med å jobbe i en slik rolle. Her ser du raske og tydelige resultater av det du gjør. Og du vet at det hjelper mange mennesker!

Mange utfordringer

Det har vært mange utfordringer underveis. Blant annet er det spesielt å planlegge produksjonsbedrifter på steder der det både er karrig fra naturens side og mangel på strøm og infrastruktur.

- Jeg lærer veldig mye i dette prosjektet. I tillegg til den faglige biten får jeg mye ut av å jobbe under ikke-optimale forhold og med mennesker fra ulike kulturer. Vi må kunne kommunisere med alle både lokalt og i det omfattende FN-systemet.

Cathrine Eckbo og kollegene fikk en varm velkomst, og ofte en kopp kaffe, overalt der de kom i Etiopia og Kenya. Folk mente det var fornuftig og nyttig å sette inn tiltak for å gjenvinne plast og håndtere søppel.

– Er du optimist med tanke på gjenvinning av plastsøppel i flyktningeleirene?

– Ja, absolutt. Jeg tror det er fullt mulig å få til dette. Jeg tør ikke å si om prosjektet kommer til å resultere i selvgående produksjonsbedrifter, men jeg håper virkelig det.

Basert på erfaringene fra Etiopia og Kenya håper FNs høykommissær for flyktninger å gjennomføre lignende tiltak for plastgjenvinning i en rekke leire rundt omkring i verden.

Stolt samfunnsengasjement

NGIs kompetanse dekker alt som innebærer jord, berg og snø og påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. For NGI handler det om å forske og utvikle løsninger for samfunnet, slik at vi bygger, bor og ferdes på sikker grunn. Dette er nøkkelkompetanser i bistandsprosjekter hvor rent vann, strøm og infrastruktur ofte står sentralt.

- Det er stor interesse blant NGIs medarbeidere for å delta med denne typen samfunnsnyttig innsats. Jeg er stolt av å lede en virksomhet med så mange samfunnsengasjerte medarbeidere som er villige til å bruke av både arbeidstiden og fritiden for å hjelpe medmennesker", sier Lars Andresen, adm. dir. på NGI.

=================================================

FAKTA:

  • Ingeniører Uten Grenser Norge (IUG) er en interesseorganisasjon som fremmer utvikling gjennom å tilby ingeniørkompetanse til norske bistandsorganisasjoner.
    IUG-Norge kontakt: Ola B. Mannsåker, obm@iug.no,  tlf.: 952 08 282
     
  • Som en av hovedpartnerne støtter NGI Ingeniører Uten Grenser (IUG) økonomisk og gjennom å bidra med ingeniørkompetanse til IUGs mange oppdrag for norske bistandsorganisasjoner. https://www.ngi.no/nor/Nyheter/Stoetter-Ingenioerer-Uten-Grenser-IUG 
     
  • Spesialistene fra NGI som utfører oppdrag i utlandet, får muligheten til å bruke sin tekniske bakgrunn til å gjøre en forskjell i andre menneskers liv.
     
  • FNs høykommissær for flyktninger (United Nations High Commissioner for Refugees, forkortet UNHCR) ble etablert i 1950 og har som formål å beskytte og støtte flyktninger.

=================================================