Vintrene 1994-95 og 95-96 ble Island rammet av store snøskred, som ødela bolighus, hytter og infrastruktur, og tok mange menneskeliv. Spesielt skredene i Sudavik og Flateyri fikk katastrofale følger, med henholdsvis 14 og 20 dødsofre. Flere av skredene gikk langt utenfor de områdene som var markert på faresonekartene. 

"Katastrofeskredene på midten av 90-tallet gjorde at politikerne fikk øynene opp for behovet for kompetanseheving og bedre samordning. Det ble opprettet et snøskredfond for å sikre finansieringen. Etter hvert kom også Nordisk Ministerråd på banen og bevilget midler til et treårig forskningsprosjekt på skredsikring, der NGI spilte en nøkkelrolle", forteller Arni Jonsson, skredekspert på NGI.

NGI
Bildet til venstre viser Neskaupstadur på østkysten av Island, som ble rammet av et katastrofeskred i 1974. Bebyggelsen er nå beskyttet av en enorm fangvoll og kjegler, bygget etter råd fra internasjonale eksperter. Bildet viser kjegler og fangvollen nedenfor Drangagil. (Foto: Islands Meteorologiske Institutt, IMO). På grunn av høyden er de fleste store vollene på Island bygget av "forsterkningsmateriale" på støtsiden slik at de kan stå veldig bratt. Maks høyde på vollen er rundt 17 m. (Foto: Erik Hestnes, NGI).
 

Nasjonal snuoperasjon bærer frukt

Ansvaret ble sentralisert og eksperter fra Norge, Østerrike, Sveits og Frankrike ble hentet inn for å bistå med konkrete tiltak og forslag. NGI ble engasjert til å lage et forslag til hvordan myndighetene skulle organisere alt arbeid med rådgivning og forskning på snøskred.

"Det var starten på omfattende bistand til de islandske myndighetene. Sammen med islandske ingeniører har vi gjennom mange år blant annet bistått med oversiktskartlegging av skredfare for de mest utsatte byene, og vært med på å prosjektere flere store skredvoller og andre fysiske tiltak mot snøskred", forteller Karstein Lied, skredekspert på NGI.

De siste 20 årene har det vært gjennomført en enorm nasjonal dugnad, ledet av Ministeriet for miljø og naturressurser, med Meteorologisk Institutt som kompetansesenter. Hovedmålet er å sikre befolkning, bebyggelse og infrastruktur mot livstruende skred.
  
"Island har gått systematisk og koordinert fram for å sikre befolkningen på de utsatte stedene. Mange av sikringstiltakene er vesentlig større enn de som har blitt bygget her i Norge. Vi begynner nå å se resultatene av den massive, statlige satsingen. Både på Flateyri og i Siglufjordur har det vært skred de siste årene, så vi har erfart at skredsikringen har avverget ødeleggelser", sier Arni Jonsson.

NGI
Tettstedet Bolungarvik lengst nordvest på Island ble evakuert fire ganger i løpet av én måned i 2009, på grunn av akutt snøskredfare. Nå er snøskredsikringen på plass. Vollen er rundt 22 meter høy på det høyeste (høyest i landet) og rundt 500 meter lang. Bildet viser profil i fjellsiden, kjegler, voll og hus. (Foto: Arni Jonsson, NGI)
 

FAKTA:

  • Islands Meteorologiske Institutt (IMO) har ansvar for all skredvarsling på Island. Kommunene har ansvar for bygging av sikringstiltak. De sender forslag til sentrale myndigheter om hvilke områder som bør sikres. Det gjennomføres i hvert tilfelle en omfattende prosess, der IMO spiller en nøkkelrolle, men en rekke faginstanser tas med på råd. Resultater og forslag presenteres for beboerne i åpent møte før planene blir vedtatt.
  • De siste 20 årene har Island brukt over 1,2 milliarder norske kroner på å verne bebyggelse mot snøskred.
  • Staten kan finansiere opp mot 90 prosent av skredtiltakene, mens kommunene står for resten. Vedlikehold betales for en stor del av kommunene.
  • Eksempler på fysisk sikring er ledevoller, fangvoller, støtteforbygninger.
  • NGI har opp gjennom årene bidratt med skredfarekartlegging, risikovurdering og konsulentbistand ved bygging av sikringstiltak.

Se prosjektomtale av saken...