Mye av plasten i havet er såkalt mikroplast, som består av biter som er så små at de ikke ses av det blotte øyet. Solskinn, bakterier, bølger, årstidsvariasjoner og andre forhold påvirker og forandrer plastfragmentene over tid. Til sammen gjør disse forvitringsprosessene at bitene av mikroplast blir enda mindre og delvis omgjort til kjemiske fragmenter.

"Forvitringen fører til endringer i måten mikroplast fordeler seg på havoverflaten, i dybden og på havbunnen. Dermed er den også kommet inn i næringskjeden. Mikroplast kan sette seg fast i gjeller, munn, mage og fordøyelsessystemet, slik at det blir vanskelig for fisken å puste og spise", sier Hans Peter Arp, seniorspesialist i miljøteknologi på NGI.

Hans Peter Arp utfører sammen med kolleger fra Norge, Sverige, Tyskland og Belgia en rekke eksperimenter og laboratorieforsøk for å forstå hvordan mikroplast sprer seg og påvirker verdens hav. Forskningsprosjektet WEATHER-MIC, som koordineres av Hans Peter Arp og NGI, inngår som en del av det internasjonale Joint Programming Initiative Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans).

NGI

 

Folkelig engasjement

"Forskningens hovedformål er å forbedre metodene for kartlegging av miljørisiko. Plast inneholder giftige kjemikalier som kan påvirke fisk og sjødyr på hittil ukjente måter. Videre er det et mål for oss å skape større oppmerksomhet om mikroplast, og vi ønsker å gi befolkningen, lovgiverne og næringslivet et bedre grunnlag for å gjøre noe med problemet", sier Hans Peter Arp.
 
Verden over blir det rapportert om sjøpattedyr som strander og sjøfugl som dør på grunn av plastavfall. Flere steder har lokalbefolkningen og fiskerne tatt initiativ til å rydde strender for plast og annen søppel.  Slike initiativ fungerer som en viktig oppmuntring for alle som jobber med å bekjempe den stadig økende plastmengden i havet.  Samtidig trengs det mer forskning, siden vi fortsatt er helt i begynnelsen når det gjelder å forstå langtidseffektene av mikroplast på livet i havet.
 
"For å finne løsningene er vi avhengig av innovasjon, infrastruktur og samfunnets prioriteringer. Vi må utvikle innovative produkter som innebærer minimal risiko for mikroplastforurensning. Vi trenger også nye alternativer for avfallshåndtering og gjenvinning, slik at det blir mindre utslipp av mikroplast til miljøet. Jeg anser det som lite sannsynlig at vi klarer oss helt uten plast i fremtiden, men vi er nødt til å gjennomføre tiltak som kan få bukt med den økende plastmengden i havet", sier Hans Peter.

 
FAKTA:

  • Mikroplast er plastbiter under 5 mm. Dette omfatter ekstremt små plastpartikler som brukes i husholdningsprodukter (som mikroperler i tannkrem), tekstilfibre (som polyester) og større plastbiter som deler seg i mindre fragmenter (ofte omtalt som sekundær mikroplast).
  • Mikroplast kan akkumuleres i fisk, fugl og annet marint liv. Siden mikroplast ikke brytes ned, vil mengden i havet og fisken fortsette å øke, slik at problemet blir stadig større – helt til vi klarer å redusere plastmengden i havet.  Noen framskrivninger tilsier til at plastmengden en dag vil bli større enn mengden fisk i havet.
  • Forskningsprosjektet JPI Oceans (The Joint Programming Initiative Healthy and Productive Seas and Oceans) ble startet I 2011 – som en platform for strategisk koordinering og integrering. JPI Oceans er åpent for alle EUs medlemsland og samarbeidsland som satser på marin og maritim forskning.
  • JPI Oceans har 21 deltakende land og dekker alle europeiske havområder. Forskningssamarbeidet tilbyr en samlet, integrert og langsiktig tilnærming til marin og maritim forskning og teknologiutvikling.
  • WEATHER-MIC er et av fire forskningsprosjekter som ble godkjent etter JPI-Oceans' første utlysning, i 2014, for forskning på økologiske virkninger av mikroplast.  Prosjektet tar for seg langtidsvirkningene av mikroplast i havet, samt hvordan mikroplast påvirker økosystemer og miljørisiko.
  • Fem partnere fra fire europeiske land deltar i konsortiet bak WEATHER-MIC. Forskningssamarbeidet løper fra 2016 til 2018 og blir finansiert av følgende nasjonale partnere:
    Projektträger Jülich (PtJ, Tyskland); Forskningsrådet för miljö, areella näringar och samhällsbyggande (FORMAS, Sverige); Norges Forskningsråd (prosjekt nr. 257433/E40); samt det belgiske forskningsrådet BELSPO.