Statistikken viser at tre til fem personer hvert år omkommer i snøskred i Norge. På verdensbasis omkommer det gjennomsnittlig mellom 150 og 200 mennesker i snøskred hver vinter. Selv om snøskred som fenomen er "gammelt nytt" er det livsviktig hele tiden å oppdatere måten vi innsamler, bearbeider og formidler data om snøskred på. Ikke minst hvordan vi som jobber med snøskred i Norge kan forbedre aktsomhetskartene for skred som både kommuner, næringsliv og privatpersoner er avhengige av.

"Erfaringen viser imidlertid at dagens aktsomhetskart i mange områder samsvarer dårlig med hvilke områder man vurderer som potensielt utsatte for skred. Enkelte steder er snøskred observert å gå utenfor avmerket aktsomhetsområde, mens i mange andre områder er kartene for konservative i forhold til hvor langt det er realistisk at et skred kan gå i dette terrenget. ", forteller Kjersti Gisnås fra NGIs Snø- og steinskred avdeling. Hun er en av foredragsholderne på seminaret på Gardermoen.

Erfaringsutveksling er Alfa og Omega

NVE har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker i Norge. De har nå invitert forskningsmiljøer, rådgivende konsulenter og store statlige etater for veg og jernbane, samt kommuner som jobber innen snøskredfaget til et bransjeseminar for skredfarekartlegging i bratt terreng. Seminaret skal holdes på Gardermoen den 7. mars i år.

"Vi har blitt invitert til å holde innlegg på seminaret, og vil blant annet fortelle om status for forslag til forbedring av metoder for utarbeidelse av aktsomhetskart for snøskred. Slike kart har eksistert i flere år for potensielt skredutsatte områder", forteller Håkon Heyerdahl, NGIs avdelingsleder for Snø- og steinskred.

Gjennom de senere år har NVE hatt tett kontakt med bransjen. Både gjennom utlysning av rådgivningstjenester og oppdrag i tilknytning til snøskredfare, samt erfaringsutveksling i forbindelse med valg og bruk av metoder og datagrunnlag for vurdering av skredfare og utarbeidelse aktsomhetskart for snøskred. Bransjeseminarene er en del av denne erfaringsutvekslingen.

Metodeutvikling og bruk av ny teknologi

Det er NVE som har ansvaret for dagens aktsomhetskartet. Utviklingen av nye kart, som er under arbeid, skjer hos NGI i samarbeid med NVE. Årsakene til at eksisterende aktsomhetskart i mange områder samsvarer dårlig med virkeligheten er sammensatt.

"Bruk av dynamiske modeller for beregning av skredutløsning og rekkevidde, i tillegg til empiriske modeller, viser seg å gi bedre samsvar mellom beregnet utløpslengde og retning sammenlignet med faktiske skred som er gått. Vi har også bedre terrengmodeller i dag enn de som var tilgjengelig da dagens aktsomhetskart ble laget", forteller Kjersti Gisnås.

"Mange områder er avmerket som aktsomhetssoner på grunn av bratt terreng. Det viser seg at en god del slike områder har tett, kraftig skog, som effektivt hindrer utløsning av store skred. Dette medfører at mange avmerkede aktsomhetssoner kan fjernes fra kartene", sier Gisnås.

Det er NVE som samler trådene i dette arbeidet, som på sikt skal resultere i nye og forbedrede veiledninger og krav til hvordan kartlegging av snøskredfare i bratt terreng skal gjennomføres, og til forbedrede oppdaterte aktsomhetskart.

Effektivisering

Mye av arbeidet med skredfarekartlegging kan effektiviseres med systematisk bruk av nye tilgjengelige data og utstyr. Tilgang på geografisk datagrunnlag (høydemodeller, satellitt-data, digitale kart etc.) blir stadig bedre og det er mye å hente på å utnytte slike tilgjengelig data.

"På NGI forsøker vi hele tiden å forbedre verktøy og prosesser for å hente ut informasjon om snøskred. Ved hjelp av nye metoder, som for eksempel droner, video og mobilt felt-datautstyr, kan informasjon hentes ut og kobles til annen informasjon, som ikke før har vært tilgjengelig for effektive analyser. Bedre utnyttelse av mulighetene innen fjernanalyse og GIS (Geografiske Informasjons-Systemer) vil resultere i mer effektiv gjennomføring av skredfarekartlegging, og dermed større sannsynlighet for å forhindre ulykker i forbindelse med snøskred", avslutter Heidi Hefre, senioringeniør i Snø- og steinskred-avdelingen på NGI, som også skal holde innlegg på seminaret på Gardermoen.