Den tradisjonelle metoden for å måle utlekking av miljøgifter har stanset tilførselen av oksygen akkurat der hvor målingen foretas. Dermed forstyrrer prøvetakingsmetoden organismene på stedet, slik at målingen av utlekking fra sjøbunnen ikke blir nøyaktig.

–Forurenset sjøbunnfinnes i innsjøer, fjorder eller i havområder som har vært mye eksponert for utslipp og forurensninger. Når vi gjør målinger med denne metoden, er vi først og fremst opptatt av å finne ut hvor mye organiske miljøgifter som lekker ut i vannet fra sjøbunnen, forklarer Espen Eek, som er fagansvarlig for forurensede sedimenter på NGI.

I flere havneområder er forurenset sjøbunn blitt dekket til med rene masser, som et tiltak for å hindre miljøgifter fra å lekke ut i vannet.  Dette har fungert godt og gitt forbedret vannkvalitet.

Det er alltid viktig å måle tilstanden på bunnen og i de nedre vannlagene etter at oppryddingstiltak er gjennomført i et område. En av årsakene er at det biologiske livet på sjøbunnen og i bunnsedimentene bidrar til en omrøring av sedimentene. Det skjer ved at bunndyr påvirker og flytter på bunnmaterialer i en prosess som kalles bioturbasjon.

– Vi har to hovedmetoder for prøvetaking, forklarer Espen Eek. Den ene er at vi henter opp prøver av vann og bunnsedimenter og analyserer dem i laboratoriet. Den andre er in-situ testing, som betyr at vi gjør målinger på stedet, Dette er viktig fordi det gir mulighet til å måle prosessene på sjøbunnen uten å forstyrre sedimentene ved prøvetaking eller håndtering i laboratoriet.

Med den tradisjonelle in-situ metoden for å måle hvor mye miljøgifter som frigjøres i vannet, setter man et innelukket kammer ned på bunnen, et såkalt flukskammer. Hensikten er å måle hva som fanges opp av miljøgifter inne i kammeret gjennom en viss tidsperiode.

– Dette er en god metode. Samtidig kan det av og til være en utfordring at oksygenet i vannet inne i flukskammeret brukes opp, slik at en del av organismene dør. Dermed vil bioturbasjonen stoppe opp, noe som kan påvirke utlekkingen av miljøgifter. Da jeg diskuterte dette med kollega Gerard Cornelissen for et par år siden, kom vi fram til at vi kunne gjøre målinger av utlekking ved å pumpe inn renset vann i flukskammeret i en kontinuerlig prosess. Dermed ville oksygenkonsentrasjonen inne i kammeret kunne holdes på samme nivå som utenfor, forklarer Espen Eek.

Fluxchamber 600

NGIs utviklere bygget en prototyp av et slikt kammer, med utgangspunkt i velprøvd utstyr, men altså med noen tilleggsfunksjoner. I samarbeid med doktorgradsstudent Lukas Mustajärvi, og veiledet av forsker Anna Sobek og forskerkolleger ved Stockholms Universitet, ble prototypen testet på forurenset sjøbunn i Østersjøen. Lukas Mustajärvi forsvarte sin doktoravhandling om blant annet dette arbeidet i Stockholm, 12. januar i år.

– Vi ser en forskjell på de to prøvetakingsmetodene, som stemmer overens med våre hypoteser om bioturbasjonens påvirkning, forteller Espen Eek, som har bidratt til en fagartikkel i bladet Environmental Pollution om den nye metoden,"In situ benthic flow-through Chambers to determine sediment-to-water fluxes of hydrophobic organic contaminants legacy".

Maaleutstyr miljoegifter sjoebunn 700

Klargjøring av flukskammeret på dekk før installasjon på sjøbunnen.

Han mener den nye metoden vil være nyttig i forbindelse med opprydding på sjøbunnen, da den gir mer nøyaktige målinger av tilstanden før og etter at tiltak blir gjennomført. Til nå har den nye metoden bare vært brukt i forskningsøyemed, men NGI ser også for seg at dette kan være et nyttig verktøy i feltundersøkelser for å kartlegge risiko knyttet til forurensede sedimenter eller for å måle effekten av tiltak på forurensede sedimenter.

– Først og fremst er dette et viktig skritt i arbeidet med å forstå utlekking og eksponering av miljløgifter på sjøbunnen. Vi har fått mer kunnskap, som vil være nyttig i fremtidig arbeid med miljøgifter, understreker Eek.

================================

FAKTA

  • NGI har bidratt til miljøopprydding i en rekke forurensede havneområder, blant annet i Trondheim, Oslo, Horten og ved Herøya.
     
  • Gode målemetoder før og etter tildekking av de forurensende bunnsedimentene er viktig for å kunne fastslå effekten av tiltakene.
     
  • Et flukskammer er en type innelukket boks som settes på sjøbunnen der det er forurensede sedimenter. Kammeret har en absorbent som fanger opp organiske miljøgifter som lekker ut i vannet fra sjøbunnen, slik at disse kan måles.
     
  • Bioturbasjon er en samlebetegnelse på biologiske prosesser som bidrar til flytting og omrøring av bunnsedimenter. I sedimenter på sjøbunnen er det først og fremst bunndyr som bidrar til bioturbasjon. Charles Darwin var den første som beskrev disse prosessene.

================================