I ti år har Sparebankstiftelsen DNB, som eier en omfattende Astrupsamling, jobbet med å gjøre Astrups kunst kjent i utlandet. Anders Bjørnsen er avdelingsdirektør for kunst- og instrumentsamling. Han har i stadig større grad innsett hvor viktig Astruptunet er for å forstå hans kunst.

– Kunstnerens hage var en stor del av hans livsverk, og vi er opptatt av at den må ivaretas på en bedre måte. Dette er hovedårsaken til at vi har satt i gang forskningsprosjektet som vi legger til grunn for en tilbakeføring av hagen på Astruptunet, forklarer Bjørnsen.

Problemet er at hagen ligger i en bratt fjellside og stiftelsen har derfor bedt NGI om å undersøke forholdene. Konklusjonen er at en rekonstruksjon er fullt mulig, forutsatt at en del tiltak blir gjennomført.

Samme utfordringer nå som da

Stabilitetsundersøkelser og skredvurderinger har hatt stor betydning for arbeidet med å forberede restaureringen av Astruptunet. Store deler av eiendommen er veldig bratt, med ca. 27 graders skråningsvinkel, og skred og skredsikring er derfor viktig å ta med i beregningen når hagen skal rekonstrueres.

– Astrup skriver selv om hvordan han sloss mot ras og sørpeskred. Han brukte ti år på å anlegge hagen, og det var et blodslit for han måtte bygge terrasser for å få jorda til å ligge, forteller landskapsarkitekt Ingeborg Mellgren Mathiesen i Arkadia Landskap som har fått i oppgave å stå for selve rekonstruksjonen.

Hennes spesialitet er kildegransking og forskning på historiske hageanlegg, og hun har utarbeidet en rapport om Nikolai Astrups hage. På oppdrag fra Sparebankstiftelsen kontaktet hun NGI for å finne ut om det lar seg gjøre å rekonstruere hageanlegget med tanke på utfordringene som det bratte terrenget medfører.

– Vi har et veldig godt samarbeid med NGI. Vi fikk både avkreftet og bekreftet noen av våre bekymringer. Vi fikk bekreftet at de fortsatt er til stede, mange av utfordringene Astrup slet med. Samtidig fikk vi vite at det ikke er noen stor fare for stein- eller snøskred, forklarer Mathiesen.

Kjente Astrup bilder

Kjente Astrup-malerier fra hagen i Jølster

Geoteknikkens bidrag til kunsten

NGI så ganske tidlig et behov for å stabilisere anlegget og sikre massene mot utglidning. Ekspertene fra NGI anbefaler blant annet å installere instrumentering for å overvåke mulige setninger i grunnen og bevegelser i bygningsmasse; utbedringer og utvidelser av bekkeløp, dreneringsrenner og –rør; samt bygging av terrasser delvis basert på Nikolai Astrups metoder og de historiske funnene, men med mer moderne forankring.

– Jeg er opptatt av å løfte fram Astruptunet for et internasjonalt publikum, fordi jeg mener kunstnerhjemmet og hagen har uante muligheter. Da må vi ha med oss de fremste norske og internasjonale ekspertene, og det er ingen tvil om at NGI har de fremste fagfolkene på sitt område, forklarer Anders Bjørnsen fra Sparebankstiftelsen DNB.

Den hagehistoriske rapporten og NGI's rapport inngår i en mulighetsstudie om Astruptunets fremtid. I løpet av våren 2018 skal Sparebankstiftelsen ta stilling til hva som skal gjøres videre. Dette skjer i tett samarbeid med Jølster kommune, som eier Astruptunet.

=================================

FAKTA 

  • Nikolai Astrup, 1880 – 1928, regnes som en av Norges fremste billedkunstnere. Særlig kjent er hans landskapsmalerier fra Jølster.
     
  • Kunstnerhjemmet Astruptunet ligger på Sandalstrand ved Jølstravatnet i Jølster og er i dag en del av Sogn og Fjordane kunstmuseum. Eiendommen eies av Jølster kommune som overtok etter hustruen Engel Astrup i 1965. 
     
  • Da hagen var ferdig, brukte Astrup den som motiv i flere av sine malerier. Kunstkjennere har de siste årene fått øynene opp for betydningen av samspillet mellom hagekunsten og bildekunsten hos Astrup. 
     
  • Den hagehistoriske rapporten og NGI's rapport inngår i en mulighetsstudie om Astruptunets fremtid. I løpet av våren 2018 skal Sparebankstiftelsen DNB ta stilling til hva som skal gjøres videre. Dette skjer i tett samarbeid med Jølster kommune, som eier Astruptunet.

=================================