NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har ansvar for å utarbeide faresonekart for tre faretyper: kvikkleire, flom og skred i bratt terreng. Hvert år får en rekke norske kommuner med bratte fjellpartier kartlagt hvilke steder som er mest skredfarlige, slik at de kan planlegge for trygg bygging av boliger og infrastruktur.

Sommeren 2018 har NGI gjennomført omfattende feltundersøkelser i flere skredutsatte kommuner i Norge, på oppdrag fra NVE. Årelang erfaring med å vurdere skredfarlig terreng kombinert med lokalkjennskap og avansert kartleggingsteknologi danner sammen med feltundersøkelsene grunnlag for nye skredfarekart, som blir klare på nyåret 2019.

NGI ble tidlig i 2018 tildelt åtte av totalt 14 utlyste oppdrag for skredfarevurdering fra NVE. Disse omfatter følgende kommuner:

  • Søndre Land, Oppland
  • Sirdal, Rogaland
  • Førde og Jølster, Sogn og Fjordane
  • Eid, Sogn og Fjordane
  • Sande, Møre og Romsdal
  • Volda, Møre og Romsdal
  • Stranda, Møre og Romsdal
  • Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken på Senja, Troms (blir én kommune i 2020)

I samarbeid med kommunene har NVE definert hvilke områder som skal kartlegges. Oppdraget går ut på å vurdere skredfare og utarbeide faresonekart innenfor hvert av disse områdene. Skredfare omfatter i denne sammenheng alle typer skred som kan gå i bratt terreng; det vil si snøskred, sørpeskred, flomskred, jordskred og steinsprang/steinskred.

I luften og til fots

– Vi starter oftest med å gjøre en synfaring fra helikopter, slik at vi får en god oversikt og også kan ta bilder fra luften. Noen ganger bruker vi også drone. Dette gjør vi helst tidlig på våren, mens vi fortsatt kan se hvor snøen ligger i fjellet. Deretter gjør vi selve befaringen til fots, forteller seniorspesialist Ulrik Domaas, som har jobbet med skred og skredfarekartlegging gjennom 38 år på NGI.

– Alle prosjektene innebærer mye feltarbeid, der vi er flere personer som går i terrenget og kartlegger det vi finner av spor etter skred, det være seg skredblokker, vegetasjon som er ødelagt eller holdt borte av skred, samt spor etter ulike typer skred i løsmasseavsetninger. Vi tar i betraktning alt som har gått av skred siden siste istid, forteller Domaas.

DSC00095 2000x1100

Bilde fra Skredestranda på sydsiden av Hornindalsvatnet, Sogn og Fjordane. Fjellsiden er utsatt for både jord –og flomskred og snøskred. Et stort snøskred gikk i vannet og stengte veien sist vinter.

Snakker med kjentfolk

Det er også en viktig del av jobben å snakke med lokalkjente og erfarne mennesker som kan fortelle om nyere, eldre og historiske hendelser. Også gammelt arkivmateriale blir hentet fram. NGI sjekker videre om det har vært anleggsvirksomhet, større byggeprosjekter eller annen menneskelig virksomhet som kan påvirke skredforholdene. All denne informasjonen sammenholdes med den nasjonale skreddatabasen som inneholder informasjon om både nyere og eldre skred.

100 km fjellsider i ett prosjekt

Senioringeniør Heidi Hefre leder arbeidet med å utarbeide faresoner for kommunene Førde og Jølster, som utgjør ett av NGIs åtte oppdrag for NVE. Bare i disse to kommunene er det definert til sammen 28 områder som skal få faresonekart.

– Totalt i Førde og Jølster er det ca 100 km med fjellsider som skal befares, vurderes og kartlegges. Derfor bruker vi mange dager ute i terrenget. Samtidig er det mye ny teknologi inne i bildet. Alt blir registrert på iPad som er blitt et viktig feltredskap – det er helt slutt på å registrere i papirkart, forteller Hefre.

Registrering av fjellur paa iPad i bratt terreng 2000x1100

På IPaden i felt har vi alle kartene vi trenger. Her sees helningskart hvor gul, rød og grå farge viser bratte områder (grå er bratte skrenter hvor steinsprang må vurderes). Alle observasjoner legges inn på Ipaden som punkter og linjer, gjerne med et bilde og en kort beskrivelse. Svart strek på Ipaden viser befaringstrack (hvor observatøren har gått) og tallene viser antall punkter registrert. Bygningene har fått farge etter hvilken skredfareklasse de tilhører (gule er boliger og grønt er garasjer og andre bygg med mindre personopphold).

 
Hennes kollega, senioringeniør Kjetil Sverdrup-Thygeson er ekspert på fjernanalyse og GIS (geografiske informasjonssystemer). Han har utarbeidet tre ulike karttyper som brukes til å registrere informasjon i felt. Kartene inneholder ulik relevant informasjon, som terrenghelning og såkalt skyggerelieff av overflaten, alt basert på en detaljert overflatemodell fra LiDAR-data, en optisk fjernmålingsteknikk. De er også knyttet opp mot den nasjonale databasen over skredhendelser, slik at det er enkelt å få opp informasjon om historiske skred når man er ute i terrenget og registrerer.

Hva kan bygges hvor?

Sluttproduktet er en serie faresonekart med markering av hvilke områder som har størst skredfare. Disse er gradert i soner i henhold til estimert nominell årlig sannsynlighet (gjentaksintervall) på henholdsvis 1:100, 1:1000 og 1:5000.

1:100 betyr at det er sannsynlig at det i snitt vil gå ett skred per hundre år hvis man legger flere hundreårsperioder til grunn. Tilsvarende betyr 1:1000 og 1:5000 sannsynlighet for ett skred per tusen år eller fem tusen år i snitt.

Kommunene bruker skredsone og farekategori blant annet i sin arealplanlegging. Hva skal man tillate å bygge hvor? Dette reguleres i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. For eksempel er kravet til bygging av sykehus og annen kritisk infrastruktur at skredfaren skal være på det laveste nivået, altså 1:5000. For bolighus er kravet 1:1000, mens 1:100 gjelder bygninger som ikke brukes til arbeid eller opphold.

Faresonekartene har symbol som indikerer dimensjonerende skredtype; eksempelvis snøskred, sørpeskred, flomskred og steinsprang/steinskred.

Skjønnsmessige vurderinger

– Ofte må vi trekke inn mange forhold og veie ulike faktorer opp mot hverandre når vi vurderer skredfare, forteller Håkon Heyerdahl, avdelingsleder for snø- og steinskred på NGI.

Eksempelvis er det noen ganger slik at terrenghelning og topografi tilsier høy skredfare, mens forhold som lokalt klima eller tett skog innebærer at det i praksis er lav skredfare. Derfor er det viktig å gjøre skjønnsmessige vurderinger ved utarbeidelse av faresonekart. I tillegg må vi være i stand til å gjøre avanserte beregninger og tolke modellresultater.

– For å levere arbeid av høy kvalitet er det avgjørende å kombinere praktisk felterfaring, teoretisk forståelse og godt skjønn. Selv om vi nå har fått flere avanserte hjelpemidler og nye, effektive metoder er skredfarevurdering til syvende og sist et erfaringsfag, sier Heyerdahl.

NGIs skredeksperter bidrar i en rekke forskningsprosjekter. De videreutvikler også sin kompetanse gjennom å delta på internasjonale konferanser, skrive fagartikler og utveksle erfaringer med kolleger over hele verden.