Siden 1972, da Stortinget ga NGI det nasjonale ansvaret for forskning på snøskred, har det vært gjennomført omfattende forskning for å forstå mekanismen ved snøskred, rekkevidden og hvilke krefter et snøskred påfører objekter som står i veien for skredmassene. I Ryggfonn i Strynefjellet er det en fullskala skredrenne hvor NGIs skredeksperter kan utløse snøskred og måle trykkrefter mot rørmaster i skredbanen og en 16 meter høy fangvoll i bunnen.

"I samarbeid med NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat, red.), Statens Vegvesen og en rekke andre aktører, har vi etablert forsøksfeltet i Ryggfonn på Vestlandet. Her kan vi måle på store skred og bruke det til samfunnsplanlegging, når det skal iverksettes tiltak for å skredsikre viktig infrastruktur, bygninger og andre installasjoner", sier Krister Kristensen, senioringeniør og skredekspert på NGI.

NGI

Fullskala forsøksfelt i Ryggfonn er unikt i verden og gir muligheter til studier av utløsningsfaktorer, skreddynamikk og virkningene av fangvollen i skredbanens utløpsområde.

Godt regelverk og sikre hjem

Et resultat av denne omfattende forskningen og forståelsen av snøskred, er sikkerhetskrav mot skred i gjeldende Plan- og bygningslov (PBL). Sikkerhetskravet i PBL krever at nye bolighus ikke skal plasseres i områder hvor sannsynligheten for skred pr. år er høyere enn 1:1000. Det tilsvarende kravet for bygging av hoteller, sykehus, barnehager mfl., er 1:5000.

"I Norge har vi et veldig klart regelverk for hvor det er lov å bygge i forhold til skredsikkerhet, vi har skredeksperter fra f.eks. NGI som gjør faresoneringer, og vi har en nasjonal skredmyndighet i NVE som sørger for at alt er på stell. Så et større snøskred som ødelegger bygninger skal ikke kunne skje i Norge", sier Kjetil Brattlien, snøskredekspert i NGI.

Turistområdet sikret med skredvoll

NGI har utviklet metoder for sikring mot skred, og er også med på å prosjektere og bygge slike sikringstiltak mange steder i landet. Dette gjøres på oppdrag for f.eks. NVE, kommuner eller private foretak som eier objekter eller bygninger i snøskredutsatt terreng. 

I Loen i Stryn, innerst i Nordfjord i Sogn og Fjordane, har NGI vært med på å bygge et sikringstiltak for at det populære Hotell Aleksandra skulle tilfredsstille det meget strenge sikkerhetskravet som PBL krever. En skredfarevurdering av området viste at hotellet lå innenfor grensen med sikkerhetskrav mot skred på 1:5000.

NGI

Skredvollen leder snømassene fra Gjølmunna vekk fra bebyggelsen.

"Vi ble bedt om å foreslå og utforme gode sikkerhetstiltak og løsninger, slik at hotellet ville tilfredsstille det meget strenge sikkerhetskravet. Løsningen ble en flott ledevoll i viften i skråningen over hotellet. Vollen er dimensjonert til å tåle kreftene fra skred, og skal lede både eventuelle snø- og løsmasseskred fra Gjølmunna vekk fra hotellet, hus og andre utsatte objekter", sier Krister Kristensen, senioringeniør og snøskredekspert i NGI

Allerede i januar 2016 fikk man bevis på at vollen fungerer etter hensikten, da det gikk et snøskred i det aktuelle området. Snømassene fulgte renna langs vollen som planlagt og ble ledet vekk fra bebyggelsen.

 

FAKTA:

  • Ledevollen over hotellet i Loen stod ferdig i 2015 og kostet omlag 20 mill. kroner. Anlegget er 520 meter langt, selve ledevollen er 360 meter lang og 22 meter på det høyeste.
  • NGI har vært skredfaglig rådgiver og NVE har bygget ledevollen. NVE har betalt 80 prosent av kostnaden. Det resterende ble dekket av en distriktsandel fordelt mellom kommunen og Hotell Alexandra.
  • Sammen med sykehus, barnehager etc. har hoteller det strengeste kravet stil sikkerhet mot skred. I henhold til den norske Plan- og bygningsloven, PBL, er hoteller i sikkerhetsklasse S3, som sier at sikkerheten mot skred skal være mindre enn 1:5000.
  • Skredfaresonekartene som NGI utarbeider for myndighetene i Norge lages iht. de nevnte sikkerhetssoner. Sikkerhetskravet i klasse S2, for nye bolighus, skal være mindre enn 1:1000, og S1, for eldre bebyggelse og nye garasjer, skal være mindre enn 1:300.
  • For objekter (bebyggelse og annen utsatt infrastruktur) som ikke tilfredsstiller nevnte sikkerhetskrav i PBL må det gjøres tiltak for redusere risikoen ved skred. Sikringstiltak er det vanligste tiltaket i slike tilfeller. Ledevoller som kan føre eventuelle skred (snøskred, steinskred, løsmasseskred etc.) vekk fra utsatte objekter, eller støttemurer som stopper skred og skjermer utsatte objekter er eksempler på dette.