Klokken 15.45 den 10. november 2016 satte enorme leirmasser seg i bevegelse ved Asakveien, på gården Asak. Løsneområdet for skredet var ca. 200 x 150 meter. Seks skogsarbeidere jobbet i området der massene fra kvikkleireskredet strømmet ut. Tre av dem klarte å komme seg unna, mens tre andre ble tatt av skredet og begravet i massene. Leirmassene hadde beveget seg mer enn én kilometer nedover jordene, over en vei og langs en bekk. Skredeksperter fra NGI ble hastetilkalt for å vurdere faren for områdene rundt skredet og bistå i leteaksjonen. Den viste seg å bli både krevende og langvarig.

Da Håkon Heyerdahl og Øyvind Høydal fra NGI kom til skredområdet ca. kl 17.00, var det allerede helt mørkt. Det var etablert et stort apparat under ledelse av politiet. To helikoptre var på plass, og store mannskaper var klare til å søke etter overlevende. NGI ble tatt med på en kort tur i Luftambulansens helikopter.

NGI
Helikopter ble brukt for å skaffe oversikt over katastrofens omfang. Foto: Lisbeth Andresen
 

Et sikkert søk etter overlevende

"Det viktigste for oss i akuttfasen var å få oversikt over skredet og vurdere skredfaren for tilgrensende områder og bebyggelse. Gårdsbebyggelsen og konferansehotellet på Asak ble raskt vurdert å ikke være truet. Men et bolighus nærmere skredet ble evakuert," forteller Håkon Heyerdahl, senioringeniør i avdelingen for Risiko, skredgeoteknikk og klimatilpasning på NGI.

En helt sentral oppgave for NGI i denne tidlige fasen var å gi råd om hvordan søk med letemannskaper, hunder og gravemaskin burde gjennomføres.

NGI
Enorme leirmasser ble satt i bevegelse. Foto: Tom Gustavsen

 
"Det var svært risikabelt å bevege seg i katastrofeområdet. Store deler av terrenget var dekket med flere meter dype avsetninger av omrørt og flytende kvikkleire. Etter innledende søk ble det dessverre klart at det var lite håp om å finne overlevende.  Derfor ble sikkerhet for letemannskapene høyeste prioritet," sier Heyerdahl.

Oppdraget med å bistå politiet med leteaksjonen pågikk over flere uker og ble avsluttet like før jul. Bare en av de tre savnede var da funnet omkommet.

Forrige gang det gikk et fatalt kvikkleireskred i Norge var i juni 1996, da fire mennesker mistet livet i Finneidfjord i Nordland. Men det har vært nære på flere ganger i årene imellom.

Bidrar til samfunnet

NGIs innsats i Sørum er bare ett eksempel på oppdrag vi utførte i 2016. Omdreiningspunktet for all vår forskning og utvikling er at det skal komme samfunnet og næringslivet til gode.

Uansett om vi bidrar med geoteknisk ekspertise ved etablering av en ny vindmøllepark i Nordsjøen, sikrer infrastruktur mot skred og ras eller rådgir byggherrer ved etablering av veier, bruer eller bygg, dreier det seg om å skape løsninger for næringsliv og samfunn.  Målet med våre bidrag er at vi skal bygge, bo og ferdes på sikker grunn.

I NGI Magasinet På Sikker Grunn 2016 kan du lese mer om det fatale kvikkleireskredet og andre eksempler på hvordan NGI løste en lang rekke georelaterte utfordringer i inn- og utland i året som gikk.