Har du rent vann i springen?

Polyfluorerte alkylstoffer, også kjent som PFAS, har unike vann- og fettavvisende egenskaper. Det er disse egenskapene som gjør at baconskivene ikke setter seg fast i stekepannen til lørdagsfrokosten og til at du suser av gårde med god gli i skiløypene, godt beskyttet mot vind og vær av skalljakken.

Gøril Aasen Slinde og jeg forsker på hva som finnes av kjemikalier i vann. Vi sammenstilte over 80 ulike studier med miljødata for å finne ut av dette. Studien vår viser at 88 prosent av vannprøvene som er testet fra ulike steder i verden inneholder PFBS, et molekyl i PFAS-familien som var tiltenkt å erstatte helse- og miljøskadelige forgjengere. Dette er kunstig fremstilte stoffer brukt i industriell sammenheng siden begynnelsen av 1950-tallet.

Stoffene har et bredt spekter av bruksområder og finnes blant annet i Teflon, friluftsutstyr, non-stick matpakkepapir og skummet i brannslukningsapparater. Det fører igjen til at deponier og avløpsrenseanlegg blir kilder for utslipp.

Så langt er PFBS funnet blant annet i regndråper, i snø på Svalbard, i kroppene våre og i vannkranen på kjøkkenet hos mine svigerforeldre på Skøyen i Oslo.

PFAS-stoffene tilføres kroppen gjennom vann og mat og gjenfinnes blant annet i blodet. De er vannløselige og er veldig mobile, slik at de føres ut i økosystemet og kan forurense vannkilder og planter.

Dette er tungt nedbrytbare stoffer. Faktisk brytes de ikke helt ned under forholdene vi finner i naturen. Når disse helse- og miljøfarlige kjemikaliene finner veien ut i miljøet, vil det øke risikoen for skade på både mennesker og dyr. For eksempel har dyrestudier vist at langvarig eller gjentatt eksponering kan gi fosterskader hos pattedyr (gjelder blant annet PFOS og PFOA).

Utslippene til miljøet er på verdensbasis anslått til om lag 500 tonn i året. Det tilsvarer cirka 500 lastebiler hvert år. Stoffene er vanskeligere nedbrytbare i miljøet enn mikroplast, og samtidig er de svært mobile og fraktes enkelt med vannet.

I stoffgruppen PFAS er det registrert nærmere 5000 ulike forbindelser. Noen av stoffene innenfor denne gruppen er allerede utfaset i den vestlige verden, fordi man har påvist uheldige konsekvenser. Produsentene har derfor begynt å lage stoffer de hevder er bedre for miljøet. Et alternativ som produseres i store volum, er PFBS.

Allerede i 2004 startet et nordisk prosjekt for å kartlegge omfanget av PFAS-forurensning i Norge. Stoffene ble påvist i blant annet Mjøsa og Tyrifjorden, men konsentrasjonen ble anslått å ikke være stedsspesifikt. Miljødirektoratet ønsket mer kunnskap og flere miljøprøver.

Det er foreløpig uklart hvilken konsentrasjonsmengde som gir utfordringer for folkehelse og miljø.

Selv om stoffene forbys i morgen, vil konsentrasjonene i drikkevann øke. Allerede eksisterende produkter som er i bruk, vil fortsette å lekke stoffene ut i miljøet.

Studien
  • Formålet med studien er å undersøke utbredelsen av PFBS i miljøet, kartlegge de fysiske og kjemiske egenskapene til forbindelsene og se på hvor man kan forvente å finne dem.
  • NGI har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som arbeider med å få stoffet regulert i EU. Første trinn er å få ført opp stoffet på «kandidatlisten», som er en liste over stoffer med svært betenkelige egenskaper.
  • Dersom PFBS kommer på denne listen, tjener det til å opplyse oss forbrukere, slik at vi kan ta bedre og mer bevisste valg og være med på å påvirke samfunnet i retning av mer bærekraftig forbruk.