For et utrent øye er det kun en enslig plastflaske som ser ut som plastforsøpling, men den amerikanske fotografen Elizabeth Ellenwood vet at hun ikke trenger å lete lenge før hun plukker den første plastpelletsen.

– Siden i vinter har jeg plukket plast her i sanden på Huk i Oslo. Til nå har jeg funnet nærmere 1000 slike små plastkuler, som fraktes på skip og brukes som råmateriale for plast. Fordi kulene er så små og lasten ofte ikke er godt nok sikret, havner tonn etter tonn i havet. Her blir de spist av fisk og sjøfugl og går inne i næringskjeden, forklarer Ellenwood.

Hun har vokst opp ved havet i Florida og i Connecticut i USA. Kjærligheten til havet og naturen har gjort at fotografen har brukt kameraet og fotokunsten til å skape oppmerksomhet om plastforsøpling.

– Da jeg googlet forskere som jobbet med problematikken, dukket forsker Hans Peter Arp ved NGI opp. Så da sendte jeg en epost, sier Ellenwood.

– Jeg er imponert over Elizabeths arbeid og skjønte at dette kunne bli et bra samarbeid, sier NGI-forsker Hans Peter Arp.

Elizabeth Ellenwood

Natur i endring

Med et forskningsstipend fra Fulbright og American Scandinavian Foundation har Elizabeth brukt vintermånedene ved NGI, der kunst og vitenskap er blitt koblet sammen.

– Jeg har tilbrakt mange vintertimer her i sanden på Huk for å samle plastbiter, eller 'nurdles' som vi sier på engelsk, sier Ellenwood.

Ved NGIs laboratorium er én for én de små, runde kulene – som finnes i mange farger – blitt fotografert i mikroskop. Deretter har Arp og hans kollegaer undersøkt det kjemiske innholdet i plastbitene.

– Hva betyr det for oss når plast og natur kobles sammen? Det er et stort forskningsspørsmål som vi ikke vet nok om. Derfor trenger vi mer kunnskap – blant annet om hvilke kjemikalier som kan lekke ut av disse plastbitene og hva det på sikt kan bety for miljøet i havet og på land, sier Arp.

De to håper koblingen mellom kunst og vitenskap kan gjøre at enda flere får øynene opp for problemet.

– Vi forstår ved å se. Ved å gjøre plast til vakker kunst ønsker jeg å invitere alle – på tvers av alder og barrierer som språk – til å forstå og lære mer om plastforurensning, sier Ellenwood.


Norges Geotekniske Institutt (NGI) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi utvikler optimale løsninger for samfunnet og tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi - Bygg, anlegg og samferdsel - Naturfare - Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas USA og Perth, Western Australia. NGI ble stiftet i 1953.