Det er et behov for å forbedre kunnskapen om sammenhengen mellom skredfare og snø- og værforhold. NGI blir i økende grad spurt om akutt skredfare i skredutsatte områder.  

I større grad enn før griper myndighetene inn med evakuering av utsatte områder og stengning av veger som følge av fare for skred.  Det er derfor viktig at det utvikles kriterier for akutt skredfare basert på de rådende vær- og snøforholdene. 

Helt siden 1973 har NGI systematisk observert vær, snø og skred på Strynefjellet og laget prognoser og varslingsmodeller for skredfare. Det er ikke mulig å måle direkte graden av skredfare i en utsatt fjellside, men ut fra hvilke vær- og snøforhold som har vært rådende da skredene ble utløst kan faren for skred beregnes statistisk.

Statistisk sannsynlighet for skred basert på nedbørsmengde i løpet av tre døgn for fem ulike skredbaner

En annen liknende beregningsmetode kalles ”Nærmeste nabo”, og går ut på at man sammenligner skredfaren for ”dagen i dag” med tidligere dager som likner mest mulig.  Dersom tidligere dager med tilsvarende værforhold har ført til skred, kan vi med stor sannsynlighet si at ”dagen i dag” også er skredfarlig. Metoden forutsetter at man har samlet inn opplysninger om vær- og skredforhold gjennom flere år for det aktuelle varslingsområdet. NGI har utviklet en slik vær- og skreddatabase for Strynefjellet og også for andre skredutsatte vegstrekninger, og metoden brukes operativt i den daglige skredvarslingen.

Når det planlegges infrastruktur i potensielt skredutsatt terreng er det viktig å kjenne til hvilke værforhold som kan tenkes å forekomme både på kort og lang sikt. Plan- og bygningsloven stiller store krav til sikkerhet, og hvilke vær- og snøforhold som kan tenkes å forekomme i fremtiden i et gitt område er derfor nødvendig å kjenne til for å beregne sannsynligheten for skred. Ved hjelp av værstatistikk fra Meteorologisk institutt har NGI laget en værdatabase der det kan søkes etter værforhold som har betydning for snøskredfaren og hvor ofte skredfarlige situasjoner vil forekomme.

Figuren viser hvor store nedbørsmengder som kan forekomme på Finse i løpet av ett, tre og fem døgn, i forhold til returperioden i antall år

Videre arbeides det med en skreddatabase som skal omfatte alle typer skred. Her er det meningen at alle skredhendelser av betydning skal legges inn, og databasen skal kobles til et Geografisk Informasjonssystem (GIS), slik at skredene også kan vises på digitale kartutgaver.  Databasen skal være Web-basert, og deler av basen blir åpen for publikum, som også kan legge inn opplysninger om skred.