NGIs oppdrag innen snøskredvarsling

NGI driver snøskredvarsling på lokalt og regionalt nivå på oppdrag fra offentlige og private kunder. Varslingsoppdragene dekker avgrensede områder i hele landet. Varslene hjelper oppdragsgiverne å ivareta sikkerheten mot snøskred.


Varsling for snøskred langs veg- og jernbanestrekninger er en viktig oppgave som NGI utfører

Sesongrapport for NGIs snøskredvarsling 2013 - 2014 kan sees her.

Snøskredvarsling er en viktig del av virksomheten til snøskredgruppen i NGI hver vinter. I ulike former har varslingen foregått siden 1973. De siste årene er varslingen kraftig forandret, med tettere kontakt til oppdragsgiverne og mer detaljerte varsler.

Alle snøskredvarslene er basert på tilgjengelige vær- og snøobservasjoner samt værprognoser for neste to døgn. Vurderingene blir utført i henhold til den europeiske fareskalaen for snøskred. To skredeksperter fra NGI er på vakt, og varslene diskuteres i detalj mellom disse to før de ferdige tekstene sendes til oppdragsgiver via SMS og e-post.

De daglige snøskredvarslene som utarbeides for NGIs oppdragsgivere konsentrerer seg om skred som kan utgjøre en fare for virksomheten i de aktuelle varslingsområdene. Dette kan avvike fra varslene på varsom.no som er tilpasset for friluftsliv og som dermed kan brukes som en pekepinn for turplanlegging.

Snøskredvarslene fra NGI danner grunnlaget for vurderingene som oppdragsgiverne må gjøre for å ivareta sikkerheten i sine områder. NGI vurderer kun skredfaren. Det er oppdragsgiveren selv som tar avgjørelse om stengning, evakueringer eller andre tiltak i de utsatte omrdådene.

Daglig varsling
I områdene som mottar daglig varsling blir snøskredfaren vurdert hver morgen. Varslene sendes ut uansett faregrad. Dersom faregraden kommer opp i 4 - stor - eller 5 - meget stor - utarbeider NGIs snøskredeksperter også varsler på ettermiddagen. Områdene har spesielle værstasjoner som leverer oppdaterte værobservasjoner en gang i timen. Lokale daglige observasjoner og befaringer flere ganger per vinter støtter opp under varslingen.

Strynefjellet
Varslingen for Strynefjellet skjer på oppdrag for MESTA og dekker en strekning på ca. 20 km av Riksvei 15. Varslingstjenesten her skal i første rekke sikre arbeidet med snøbrøyting og vedlikehold av veistrekningen i vinterhalvåret. Veien er utsatt for delvis store skred som kan utløses med nedbør og vind fra ulike retninger. Varslingen for Strynefjellet følger en etablert varslingsrutine for områder med daglig varsling, i tett samarbeid med brøytemannskapene på Strynefjellet.


Bergensbanen

Varslingsoppdraget for Jernbaneverket (JBV) på Bergensbanen dekker ca. 90 km av høyfjellsdelen av Bergensbanen. Strekningen krysser mange skredbaner spesielt vest for Finse. Varslingsområdet går langs Bergensbanens løp fra Geilo til Voss. Stor variasjon i været og snødekket fra vest til øst krever detaljert lokalkunnskap og erfaring for vurderingen av skredfaren.

 

Raumabanen
Vinteren 2012-13 startet NGI daglig snøskredvarsling for Raumabanen for Jernbaneverket. Denne varslingen fortsetter vinteren 2014-15. Varslingsområdet dekker strekningen fra Bjorli til Åndalsnes. Banen krysser mange til dels meget store skredløp. Store skredhendelser i Romsdalen forekommer ca. én gang hvert tiende år i snitt. Kontinuerlig overvåkning kan sikre at banen stenges før snøskred treffer skinnegangen.

Anleggsplasser i skredutsatt terreng
Vannkraftanlegg ligger ofte høyt til fjells og både byggeplassen og adkomstveiene er ofte utsatt for snøskred. Moderne anlegg legges normalt inn i fjellet for nettopp å unngå faren for snøskred. Men i anleggsfasen er slike områder ofte utsatt for akutt snøskredfare. NGI bistår byggherre med faresonekartlegging og snøskredvarsling, slik at arbeidene kan utføres i henhold til arbeidsmiljøloven. Eksempler for slike oppdrag er kraftverket i Kjøsnesfjorden (Veidekke) og Vengedalen (Statkraft).

Vannkraftanlegg ligger gjerne høyt til fjells og både byggeplassen og adkomstveiene er ofte utsatt for snøskred. Moderne anlegg legges normalt inn i fjellet for nettopp å unngå faren for snøskred. Men i anleggsfasen er slike områder ofte utsatt for akutt snøskredfare. NGI bistår byggherre med faresonekartlegging og snøskredvarsling, slik at arbeidene kan utføres i henhold til arbeidsmiljøloven. I kommende sesong skal NGI daglig varsle skredfare for tre anleggsområder:

Arstaddalen

Lysebotn

Styggevatn

Salten Kraft-Samband bygger øverst i Arstaddalen, i Beiarn kommune, det nye Govddesåga kraftverket. Arbeidene foregår fra 2013 til 2016 og er avhengig av transport gjennom den skredutsatte Arstaddalen. Daglige snøskredvarsler fra NGI gjør det mulig å drive anlegget gjennom vinteren de dagene der veien ikke er utsatt for akutt skredfare.

Lysebotn / Strandvatn
Lyse Produksjon AS bygger et nytt kraftverk Lysebotn II som erstatning av det gamle kraftverket fra 1960 tallet. Det nye anlegget skal bruke samme vann med øke produksjonen med 15%. Arbeidene foregår både i selve Lysebotn og på fjellet ved Strandvatnet. Hele anleggsområdet er overvåket av snøskredvarslingen for å sikre de ansatte et trygt arbeidsmiljø.

Styggevatn
Statkraft jobber med vedlikeholds- og forbedringsarbeider ved Styggevatn. Vannet er det største magasinet for Jostedal kraftverk. Veien opp til Styggevatn er meget skredutsatt, slik at vinterdrift av anlegget ikke er tilrådelig. Oppstarten blir derfor først om våren med daglig overvåkning av skredfaren med spesiell fokus på våte skred som kan treffe veien.


 

Beredskapsvarsling
I tillegg til de daglige varslene har NGI også beredskapsvarsling for andre områder i Norge. Disse prosjektene dekker store områder og utarbeides først etter en henvendelse fra NGIs oppdragsgiver. Varslene utarbeides sjelden og de er meget spesifikke for utsatte hus eller vegstrekninger. Varslene sendes de lokale myndighetene som bruker dem som grunnlag for avgjørelse om stenging eller evakuering.

Sunnmøre Vegdistrikt
Sunnmøre vegdistrikt innførte i 2008-2009 et nytt og avansert opplegg for skredvarsling på riks- og fylkesveiene. NGI har brukt Vegvesenets database over tidligere skred til å utvikle et IT-basert system som er i stand til å analysere over 200 mulige skredområder samtidig, og som gir indikasjon på hvilke områder som er mest utsatt i forskjellige værsituasjoner (vind, nedbør og temperatur). Dette er et beredskapsvarsel som blir aktivert når værforholdene tilsier det.

Utsatt bebyggelse i Nord-Norge
Nordnorsk Skredovervåkning er et samarbeid av kommuner i Nord-Norge som har bebyggelse som er utsatt for sjeldne og store snøskred. Totalt 42 områder i 16 kommuner er dekket av varslingsopplegget. Alle skredbaner som utsetter bebyggelse for fare i varslingsområdene er tegnet inn i en felles kartløsning. I alle varslingsområder er det oppnevnt en kjentmann som kan bistå snøskredekspertene med lokale observasjoner og erfaringer. På 23 av områdene foretas det daglig observasjoner av total snøhøyde og nysnømengde.

Varslingen for Nord Norge følger den vanlige varslingen for områder med beredskapsvarsling. Daglig følger NGI med på værforholdene i de aktuelle områdene, men det blir bare utarbeidet skredvarsler når NGI får en konkret henvendelse fra Vervarslinga i Nord- Norge, kommuner eller politiet. VNN skal ta kontakt med NGI hvis gitte terskelverdier for nedbør eller vind blir oversteget. I tilfeller med skredfare 4 - stor - eller 5 - meget stor - vil evakuering bli vurdert av lokale politimyndigheter.

Følgende områder er dekket av varslingen (se kart):

Kommune Område

Alta
Balsfjord
Bardu
Berg
Flakstad
Hammerfest
Kåfjord
Lenvik
Loppa
Lyngen
Målselv
Nordkapp
Nordreisa
Skjervøy
Torsken
Tromsø

Langfjordbotn
Tamokdalen S og N
Blomli, Høyden
Steinfjord, Senjahopen
Skjelfjorden, Napp, Ramberg
Hammerfest by, Rypefjord, Akkarfjord
Skardalen, Storvollen. Samuelsberg, Olderdalen
Husøy, Fjordgård
Vassdalsura, Tverrfjord, Ystnes, Sør-Tverrfjord
Lyngseidet, Kjosen, Straumen, Russelv, Furuflaten
Fagerfjellet, Storjorda
Honningsvåg
Oksfjordvatnet
Arnøyhavn skole
Sifjord, Gryllefjord, Grunnfarnes
Breivikeidet, Oldervik, Tromsdalen, Sjursnes

Vinteren 2008-2009 førte denne beredskapen eksempelvis til at 28 personer den 24. mars ble evakuert på grunn av skredfare fra Oldervik utenfor Tromsø, etter at det var kommet store mengder snø i løpet av to døgn.