Vellykket skredkonferanse i Tromsø

Den nordiske konferansen om snøskred og friluftsliv ble helgen 4-6 november arrangert i Tromsø. Over 250 deltakere diskuterte snøskredvarsling, sikkerhet på topptur, skred i tilknytning til skianlegg og mange andre aspekter innen snøskredfaget.

Over 250 deltakere på årets Snøskredkonferanse i Tromsø. Representantene fra Forsvarets vinterskole og NGIs Christian Jaedicke i første rekke på bildet.

Skredkonferansen går av stabelen annet hvert år og arrangeres av Røde Kors, NGI, DNT, Fri Flyt og Forsvaret. Konferansen i Tromsø er den 5. i rekken og samlet norske, svenske og islandske skredeksperter så vel som private skifolk.

Snøskredvarsling
Konferansen startet med en hel dag på fredag 4. november om snøskredvarsling. NVE presenterte sine planer for en landsdekkende regional snøskredvarsling. Varslingen skal baseres på observasjoner fra et profesjonelt observatørkorps, men det vil også være mulig å sende inn frivillige observasjoner. Alle er dermed oppfordret til å delta med sine observasjoner fra turer og med tilbakemeldninger om varslene som sendes ut. Det ble fort stor enighet om at formidlingen av varslene og bruken av snøskredvarsler generelt vil bli en stor utfordring.

Foredragene vil bli publisert fortløpende her på www.snoskred.no.

Diskusjonen rundt skredvarslingen siste uke av mars 2011 viste at mange oppfatter de offisielle varslene som for konservative. Representanter for Statens vegvesen og kommunene i Nord-Norge poengterte at det er viktig å skille mellom den frivillige risikoen som den enkelte skikjører tar og den ufrivillige risikoen som myndighetene har ansvar for. Diskusjonen viste at det stort sett danner seg en felles forståelse for skredvarslingens funksjon og myndighetenes ansvar i kritiske situasjoner.

Ethan Green (bildet til høyre) fra Colorado Avalanche Information Centre presenterte arbeidet med snøskred i USA. Der utarbeides det daglige varsler for friluftsbruk og for veitransport. Også i USA må skredekspertene varsle snøskredfare for store områder med relativt lite informasjon. Han fortalte at trenden i det amerikanske samfunnet går mot et ønske om mer presisjon i varslene heller enn nøyaktighet.

Romsdalsprosjektet
Lørdag morgen begynte med presentasjonen av Romsdalsprosjektet som er et tilbud for toppturinteresserte i Romsdalen. På wwww.snøskredvarsel.no legges det ut skredvarsel for dette området to-tre ganger i uken. Diskusjonen videre gikk inn på hvor mye ekspertise en må inneha for å vurdere egen sikkerhet på tur. Oftest er det helt åpenbare faretegn som blir oversett i forkant av en ulykke. Frode Sandersen, nestleder for Naturskadeavdelningen ved NGI, hadde en underholdende presentasjon om det mangeårige snøskredarbeidet ved NGI og om utfordringene ved å være ekspert på et felt hvor det er mange som har egne sterke meninger

Skredulykker
Lørdag ettermiddag ble norske skredulykker diskutert. Det viser seg at de fleste ulykker skjer i situasjoner der flere tydelige faretegn er til stede. Skredofrene omkommer også raskere i Norge sammenlignet med f.eks. Colorado eller Alpene, fordi snøen hos oss ofte har høyere tetthet pga. ulikheter i klima. Høyere snøtetthet gir mindre tilgjengelig oksygen i snøen og sterkere krefter mot kroppen.

I diskusjonen om skiheisanleggenes ansvar for skiløpere som kjører "offpist" eller "out of bounds" ble det igjen poengtert at anleggene kun har en moralsk forpliktelse til å informere om skredfare og å stille med redningspersonell hvis uhellet er ute. Eksemplene fra USA viste en helt annen tilnærming. Der må skikjørerne passere fysiske sperrer for å få tilgang til usikrede områder. Det ligger også en helt annen juridisk bakgrunn til grunn for heisanleggenes arbeid i USA enn i Norge.

Dagen ble avsluttet med presentasjoner om skredfarehåndtering på tur, i løssnø og for filmopptak.

Skredfarevurdering på tur
Lørdag kveld ble avsluttet med en bedre middag og evigvarende diskusjoner utover den påfølgende pubnatten i Tromsøs natteliv. Søndag morgen var forsamlingen overraskende tallrik og etter noen gode kopper kaffe ble de litt mer filosofiske sidene av snøskred belyst.

• Hvilke faktorer spiller en rolle i de vurderingene en gruppe mennesker gjør når de er på tur?
• Er det regelbaserte systemer som skal til for å redusere risiko eller forhindrer slike regler oppbygging av kjennskap til naturen gjennom egen erfaring?

En klar konklusjon var det ikke å finne, men diskusjonene er viktige for å belyse at snøskredfare er en mangehodet drage som man kan nærme seg på mange ulike måter.

Innleggene på konferansen holdt høyt faglig nivå og inkluderte alt fra snøfysikk til mønstertenking og gruppepsykologi. Det viser seg at flere og flere bygger opp solid kompetanse og deler sine erfaringer med kollegene for å oppnå en felles forståelse for prosessene som inngår i skredfaget.

Konferansen i 2011 var svært vellykket og det var enighet om å organisere et nytt møte om to år. En stor takk går til Tromsø Røde Kors Hjelpekorps som på utmerket vis organiserte det praktiske rundt møtet.