Som en tjeneste for alle brukerne av snoskred.no har vi lansert en karttjeneste som skal hjelpe med å foreta best mulig vegvalg på vinterens turer. Karttjenesten finner du her.

Tjenesten er foreløpig en beta-versjon, hvilket blant annet betyr at vi ikke kan garantere for oppetiden og tilgjengeligheten av noen av kartlagene.

Karttjenesten samler alle de offentlig tilgjengelige skredkart på en plass så du har mulighet for å bruke det i turplanlegningen. Tjenesten inneholder følgende kart:

• Bakgrunnskart som endrer oppløsning når du zoomer inn og ut. Informasjonen ved høyeste zoomnivå svarer til kart i målstokk 1:50 000.
• Bratte områder som indikerer alle bratte områder i landet. Kartet er laget ved hjelp av alle 20 m koter i landet. Det er dermed ikke alle bratte områder som er vist, men bare de største. I terrenget kan det forekomme bratte områder som ikke er vist på kartet. Kartet med bratte områder sier noe om hvor skred potensielt kan løsne. Det viser ikke hvor langt eventuelle skred kan gå.
• Forsvarets snøskredkart er en tjeneste som kommer fra www.skrednett.no og som viser potensielle utløsnings- og utløpsområder for snøskred i utvalgte områder i landet. Kartene er utarbeidet av NGI på oppdrag fra Forsvarets militærgeografiske tjeneste.
• Aktsomhetskart for stein og snøskred, som har til formål å identifisere områder som er trygge å bebygge med hensyn til stein- og snøskred og områder som karakteriseres som potensielle fareområder og som derfor må underlegges spesielle aktsomhetskrav. Kartene er ikke tegnet med tanke på rutevalg, men de kan gi verdifull informasjon om fare, der det ikke finnes andre kart.
• Skredhendelser som viser alle snøskredhendelser i den nasjonale skreddatabasen. Skred registrert i databasen er ofte skred som har hatt innvirkning på bebyggelse eller infrastruktur. De fleste punkter er derfor ikke plassert der skredene har løsnet, men der de har gjort skade. Det er dessuten stor usikkerhet i plasseringen av noen av hendelsene.

Detaljert informasjon om kartene finnes på www.skrednett.no.

I tillegg vil vi i løpet av vinteren forsøke å samle sammen alle informasjoner om skred og stabilitetsvurderinger på kartet. Vi har også mulighet for å legge ut de vanligste skiturene på kartet. For å få dette til er vi imidlertid avhengige av hjelp fra dere. Send derfor en e-post med bilder, beskrivelse og koordinater av observerte skred, stabilitetsobservasjoner og skiturer. Da skal vi forsøke å legge det ut på sidene så raskt som mulig. Snøprofiler kan lagres som bilder med SnowPilot.

Utskrift

Det finnes ingen mulighet for å skrive ut kartene direkte fra siden. Dette på grunn av rettigheter til data.

Bratte områder

Bratte områder er generert fra en digital høydemodell hovedsakelig basert på 20 m koter. Hver celle i høydemodellen har en størrelse på 15x15 m. De bratte områdene er beregnet ut ifra denne høydemodellen. Det er dermed ikke alle bratte områder som er vist, men bare de største. I terrenget kan det forekomme bratte områder som ikke er vist på kartet.

Forsvarets snøskredkart

Skredkart for planlegging av rutevalg og ferdsel i vinterfjellet. Kartene viser potensielle utløsnings- og utløpsområder for snøskred. NGI har siden 1987 utarbeidet kartene på oppdrag fra Forsvarets militærgeografiske tjeneste. Kartleggingen er utført på digitale kart i kartserien N50 fra Statens kartverk ved hjelp av en digital terrengmodell basert på kartets kotedata. Synfaring i felt er gjort med helikopter og bil. Skred kan løsne i mindre skråninger som ikke framkommer av høydekurvene. Dette gjelder skråninger inntil 40 meters høyde, bekkedaler o.l. der det erfaringsmessig gjerne går snøskred. Enkelte bratte områder der skog på kartleggingstidspunktet sto tett er utelatt. Hogst og skogbrann kan imidlertid endre forutsetningen for skredutløsning i slike områder.

 Kartene gir ikke informasjon om hvor ofte snøskred forekommer. Noen steder går det årvisse skred mens det andre steder kan gå flere år mellom hver gang. Skred som forekommer sjelden kan nå ut forbi faresonene på kartene. Ferdselskartene kan derfor ikke brukes til planlegging av ny bebyggelse.

Detaljert informasjon om kartene finnes på www.skrednett.no.

Aktsomhetskart for stein og snøskred

Siden 1980 har NGI, på oppdrag fra ulike offentlige organer (Statens Naturskadefond, Miljøverndepartementet, Statens kartverk og NGU) kartlagt fareområder for stein- og snøskred på 1:50 000 kart. Kartleggingen pågår enda, og dataene eies og forvaltes nå av NGU.

Om kartene

Hensikten med kartene er å identifisere områder som er trygge å bebygge med hensyn til stein- og snøskred (hvite områder) og områder som karakteriseres som potensielle fareområder (røde områder) og som derfor må underlegges spesielle aktsomhetskrav. Gule områder er ikke vurdert. Kartene må anvendes av planleggere i kommuner og fylkeskommuner som skal foreta valg og tilrå plasseringen av utbygningsområder, samferdselstraseer og installasjoner. Det er plan- og bygningslovens sikkerhetskrav som er lagt til grunn i kartleggingen, dvs. at røde områder ansees å kunne nåes av skred oftere enn en gang hvert 1000 år. Kartene er utarbeidet på bakgrunn av feltbefaringer, datamodeller og erfaring med rekkevidde til skred i Norge.

Detaljeringsgrad

Områdene er ikke detaljerte nok angitt til å gi fullgod informasjon om stabiliteten i og ved et gitt utbyggingsområde. Innholdet i datasettet fritar dermed ikke den enkelte utbygger fra kravet i Plan- og bygningsloven om at en utbygger selv må skaffe seg oversikt over eventuell skredfare før bebygging kan finne sted. Til dette kreves det i de aller fleste tilfeller eksperthjelp fra geoteknisk kyndig fagperson og mer detaljert kartlegging.

Detaljert informasjon om kartene finnes på www.skrednett.no.

Skredhendelser

For en detaljert beskrivelse av datasettet i den nasjonale skreddatabasen, se www.skrednett.no => Datagrunnlag => Skredhendelser. Visningen i snoskred.no sin karttjeneste er et utvalg som kun viser snøskred med to ulike blåfarger. Mørkeblå farge viser skredhendelser med involverte personer. Ikke nødvendigvis dødsulykker. Lysblå farge viser skredhendelser uten involverte personer. NGU jobber for tiden i samarbeid med NGI, Jernbaneverket og Statens vegvesen med et nettbasert registreringsverktøy, der det skal være enkelt for alle interessert å registrere sine skredobservasjoner.