Den europeiske skredfareskalaen ble vedtatt i april 1993 av skredvarslingstjenestene i Alpene. Før dette vedtaket ble det brukt forskjellige skalaer i alle land (Sveits hadde en syvgraders skala, Frankrike åtte grader). Siden målgruppen for skredvarslingen er lik i alle land innså man at det måtte en fareskala til for alle land i Europa. I Norge ble femgradersskalaen tatt i bruk i 1994 og er siden blitt standard for hele landet. Også Sverige bruker samme fareskala.

Skalaen og tekstene ble revidert mange ganger. Også en del av ordene som er brukt i skalaen er definert nærmere. Mer informasjon om skalaen og definisjonene finnes på www.avalanches.org.

 

Forklaringer til faregradene

Skredfaren øker eksponensielt fra faregrad til faregrad. Stabiliteten av snødekket minker og antall områder som er farlige øker med faregrad. Tilleggsbelastningen som er nødvendig for å utløse skred avtar ved høyere faregrader.

I skredvarslene brukes faregradene som best representerer situasjonen gjennom hele dagen. Dette medfører at faregradene lokalt kan variere i løpet av dagen med en faregrad opp eller ned avhengig av endrede vind, temperatur eller solstrålingsforhold.

Hvis det er klare indikasjoner på endringer i løpet av 24 timer kan varslene for eksempel formuleres slik:

• i dag faregrad tre, markert. Med ny nedbør og sterk vestavind økende mot 4, stor i løpet av natten
• i dag forsatt faregrad 4, stor. Skredfaren avtar til faregrad 3, markert senere på dagen.

Faregradene som brukes i varslene representerer den generelle situasjonen i området som er nevnt i varselet. Enkelte lokale områder kan ha høyere, enkelte lavere faregrad. Dermed gir skredvarslingen og fareskalaen kun en indikasjon for skredfaren i området. Ved ferdsel i skredutsatt terreng må den aktuelle situasjon alltid vurderes for hver enkelt heng som skal kjøres.

Faregrad 1: Liten

Snødekket er som helhet stabilt, eller som helhet løs og uten spenninger. (vanlig midtvintersituasjon med mindre snømengder). For menneskeskapte skredutløsninger er store tilleggsbelastninger nødvendig (f.eks. sprengninger eller større grupper skiløpere, snøscooter). Skredutløsning fra enkeltpersoner er lite sannsynelig, men kan aldri helt utelukkes. Det er få ustabile områder og da bare i veldig bratt terreng som enkelt gjenkjennes i terrenget.

Naturlige skred forventes ikke, bortsett fra små løssnøskred.

I Alpene forekommer ca. 6% av de dødelige ulykkene ved denne faregraden.

Faregrad 2: Moderat

Snødekket har stedvis bare moderat stabilitet. For skiløpere og andre som ferdes i skredutsatt terreng er derfor forholdene gunstige ved korrekte vegvalg. Skredutløsning kan skje ved store tilleggsbelastninger. I bratte heng med ugunstige snøforhold kan det også forekomme skredutløsning ved små tilleggsbelastninger.

For veier og bebyggelse er det liten fare fra naturlige skred. Vanligvis trenges det heller ikke iverksetting av spesielle forholdsregler for skiheisanlegg.

I Alpene forekommer ca. 30% av de dødsulykkene ved denne faregraden.

Faregrad 3: Markert

Snødekket har mange steder moderat til dårlig stabilitet. Skredutløsning er mulig allerede ved liten tilleggsbelasting spesielt i bratt terreng med ugunstige snøforhold. Brudd i snødekket forårsaket av skiløpere kan forplante seg til høyere områder. Snøflak kan enkeltvis utløses fra større distanse.

Faren for naturlig utløste skred kan variere mye fra område til område. Ved ustabilt snødekke og liten snødybde kan det forekomme små naturlige skred. Ved større mengder nysnø kan det også forekomme enkelte større naturlige skred. Forsøk på nedsprengning av skred kan foretas for å hindre ukontrollerte skred på veier og i skianlegg. I noen tilfeller må stengning vurderes i korte perioder. Skiturer og kjøring utenfor markerte løyper bør kun gjøres dersom av personer som har erfaring med skredfarevurdering. Bratt terreng som har ligget i le for vinden er særlig utsatt.

I Alpene forekommer ca. 45% av de dødsulykkene ved denne faregraden.

Faregrad 4: Stor

Snødekket har de fleste steder dårlig stabilitet. Skredutløsning er mulig allerede ved liten tilleggsbelasting og fjernutløsninger av skred kan forekomme. Det må forventes mange middels til store naturlige skred.

Veier og bebyggelse i skredutsatt terreng kan være utsatt for fare. Sikkerhetstiltak som vegstegninger og sprengninger brukes mange steder. Ferdsel utenom sikrede områder er beheftet med stor fare og lang skrederfaring er nødvendig for å ferdes trygt.

I Alpene forekommer ca. 18% av de dødsulykkene ved denne faregraden.

Faregrad 5: Meget stor

Snødekket er gjennomgående svært ustabilt. Men snødekket kan også ha ustabile lag dypt nede i snøen som kan bryte sammen under vekten av store nysnømengder. Dette kan føre til utløsning av store skred med lengre rekkevidde enn det som er observert tidligere .. Omfattende sikkerhetstiltak (vegstenginger, nedsprengning, evakuering) må vurderes iverksatt. All ferdsel i skredutsatt terreng frarådes.

Dødelige ulykker forkommer ved denne faregraden stort sett bare i de store ulykkesvintrene der folk blir drept i hjemmene sine.

Fargekode

Også fargekoden er enhetlig bestemt internasjonalt.

Faregrad	Farge	Eksempel	RGB	HEX (html)
1. Liten	Grønn		204,255,102	#CCFF66
2. Moderat	Gul		255,255,000	#FFFF00
3. Markert	Oransje		255,153,000	#FF9900
4. Stor	Rød		255,000,000	#FF0000
5. Meget stor	Rød/Svart		255,000,000 / 000,000,000	#FF0000 / #000000