Reisende med NSB på Bergensbanen mellom Geilo og Voss og trafikanter på Riksveg 15 mellom Grotli og Grasdalen på Strynefjellet, har i mange år hatt den beste snøskredvarslingen som er praktisk mulig med dagens metoder og ressurser. Også fastboende på ca 25 lokaliteter i Nord-Norge har nytt godt av en omfattende snøskredvarsling i flere år, og fra 1. desember 2007 innfører Sunnmøre vegdistrikt også et omfattende varslingsopplegg for snøskredfare. Resten av landet - med unntak av enkelte vintersportsteder som Trysil og Hemsedal - mangler imidlertid en organisert snøskredvarsling, til tross for at skredfare er en alvorlig risiko mange steder i Norge.

 

Met.no (Meteorologisk institutt) har i dag det overordnete ansvaret for snøskredvarslingen i Norge, men kan kun varsle generell snøskredfare for store landsdeler. Det finnes i dag ingen offentlig myndighet som har ansvar for mer detaljerte skredvarsel. Derfor utfører NGI slik varsling på bestilling for oppdragsgivere som Statens vegvesen, Jernbaneverket og enkelte kommuner.

 

Avansert snøskredvarsling

¿ Den mest avanserte snøskredvarslingen i dag finnes på Bergensbanen mellom Geilo og Voss, og på Riksveg 15 mellom Grotli og Grasdalen, forteller skredekspert Christian Jaedicke ved NGI (Norges Geotekniske Institutt). Skredvarslene for disse to strekningene bygger på data fra blant annet værstasjoner på henholdsvis Myrdal (Bergensbanen) og Fonnbu (NGIs skredstasjon på Strynefjellet), som registrerer temperatur, vind og nedbørsdata kontinuerlig gjennom døgnet.

 

NGIs skredeksperter bruker data fra værstasjonene til å utarbeide skredvarsler en gang i døgnet gjennom hele skredsesongen, som varer fra 1. desember til 15. mai. Varslene blir deretter sendt via epost og tekstmelding til henholdsvis Bergensbanen og MESTA, som tar ansvar for å stenge trafikken hvis forholdene blir for utrygge, etter gitte kriterier. Varslene blir også publisert på www.snoskred.no, hvor for eksempel fritidsinteresserte kan bruke dem til å vurdere om det er trygt å legge ut på skitur fra Finse denne helgen.

 

Beredskapsvarsling i Nord-Norge

Skredvarslingen i Nord-Norge er begrenset til ca 25 avgrensede og skredutsatte bosetninger fra Moskenes i sør til Hammerfest i nord. Her er det snakk om en såkalt beredskapsvarsling istedenfor en kontinuerlig overvåking. NGI følger daglig med på værforholdene og nedbørsmengdene i områder som Tamokdalen, Lyngseidet og Senjahopen, men det blir bare utarbeidet skredvarsler når NGI får en konkret henvendelse fra Vervarslinga i Nord- Norge, kommuner eller politiet. De kommunene som er med i ordningen, har egne skredobservatører som jevnlig er ute i terrenget og sjekker snøforholdene.

 

Skredvarsling på Sunnmøre

Sunnmøre vegdistrikt videreutvikler i år et opplegg for skredvarsling som likner det i Nord-Norge. NGI har brukt Vegvesenets database over tidligere skred til å utvikle et IT-basert system som er i stand til å analysere over 200 mulige skredområder samtidig, og som gir indikasjon på hvilke områder som er mest utsatt i forskjellige værsituasjoner (vind, nedbør og temperatur). Også dette er et beredskapsvarsel, som vil si at det blir aktivert når værforholdene tilsier det. Sunnmøre er det første vegdistriktet i Norge som har håndtert snøskredvarslingen på denne måten, med tanke på øke sikkerheten for de vegfarende i regionen. NGI er nå i gang med å kartlegge også deler av Romsdalen etter de samme prinsippene.

 

Små investeringer kan gi gode varsler

Snøskredvarslingen på Sunnmøre kan bli enda bedre hvis planene om installasjon av værstasjoner realiseres. Slike stasjoner kan måle nedbøren hver time, istedenfor en gang i døgnet. ¿ Det hadde også vært en fordel med vindmålere på noen fjelltopper, for de dataene vi i dag får om vind nede ved fjorden sier lite om de forholdene som øker snøskredfaren oppe i fjellet, sier Jaedicke. ¿ Det er i det hele tatt slik at mange skredutsatte deler av landet kunne få veldig gode skredvarsler med forholdsvis små investeringer.

 

De siste årene har flere mennesker omkommet i skred i forbindelse med friluftsaktiviteter. For slike skred finnes det i dag ingen varsling i det hele tatt bortsett fra varslene på Bergensbanen og Strynefjellet. NGI er imidlertid en privat stiftelse uten formell myndighet eller ansvar på området, og kan derfor kun påta seg prosjekter som finansieres av oppdragsgivere, sier Christian Jaedicke.

 

For eventuelle spørsmål, kontakt:

Christian Jaedicke, dr. scient. , tlf.: 22 02 31 64 / mob.: 959 92 282

Kjell Hauge, siv.ing./informasjonssjef, mob. 934 49 533