Oppskrift på trøbbel

Vedvarende farlige lag

I Jotunheimen var det bra vær sist helg og snøen var løs, dyp og innbydende. Enhver skredinteressert person må grave i snøen for å sjekke lagdelingen for å kunne si noe om farepotensialet som lurer nede i snødekket. På Beitostølen ca. 1000 moh i en 30 graders sørvendt fjellside var lagdelingen følgende fra snøoverflaten og nedover:

 0 - 2 cm: Rimkrystaller

2 - 40 cm: Omvandlet nysnø, hardhet knyttneve

40 - 55 cm: Fokksnø, hardhet 1 finger

55 - 58 cm: Skare, hardhet blyant

58 - 70 cm: Kantkorn og begerkrystaller, hardhet 4 fingre.

 Laget i bunn gav lette brudd (SP1Q3 og KT1Q3) og det var også drønn i snøen når en gikk på ski fordi det nederste laget kollapset. Jeg vurderte skredfaren til å være 2-moderat skredfare.

Oppskrift på trøbbel

Søndag kveld begynte det å snø uten at det blåste. Rimkrystallene på toppen av snødekket er nå nedsnødd og forseglet. Det som er spesielt er at både dette rimkrystalllaget og "sukkersnøen" i bunn av snødekket er vedvarende svake lag hvor du kan utløse skred selv om det er lenge siden siste uvær. Hvis det kommer kraftig vind, så vil mye av den løse snøen samle seg i le-heng og det kan bli stor skredfare (skredfare 4) selv om det ikke kommer nedbør. Da vil det nedsnødde rimkrytall-laget lett kunne gå til brudd, og det er stor sjanse for at et skred vil forplante seg dypere og utløses også nede i det svake laget ved bakken. Det kan bli meget farlig!

 I dag er snøen i overflaten for løs til at den flaker seg godt, dvs. at forholdene nå ikke er ideelle for flakskred. Etter hvert som snøen setter seg eller vi får noe vind som transportere topplaget og gjør det fastere, så vil skredfaren stige. Kanskje vi da får skredfare 3 - markert skredfare som statistisk sett er den faregraden hvor de fleste skiløpere omkommer. Konklusjon: Don't let your guard down!