Snøskredulykken ved Vatnahalsen (kortrapport)

Dato: 03.03.2004

Onsdag 03. mars 2004 ble en gruppe på seks turgåere (to voksne og fire barn) tatt av et snøskred ved Vatnehalsen øst fra Myrdal. Skredet ble utløst rundt kl. 12. Alle bortsett far en gutt på 11 år kunne befri seg selv fra snømassene.

Gutten ble lokalisert av redningsmannskaper ved hjelp av grovsondering vel 2 timer etter at skredet gikk, og ble gravd frem i livet i løpet av 10 minutter. Et bjørketre hadde dannet en luftlomme som gjorde at han kunne puste. Sterkt nedkjølt ble han transportert med helikopter til Bergen der han fremdeles er under behandling på Haukeland sykehus.

Skredområdet ble undersøkt av Norges Geotekniske Institutt torsdag 04. mars for å vurdere årsak og dokumentere hendelsesforløp og snøforhold.

Været

I perioden 23. til 26. februar kom ca. 15 cm nysnø i området. 1. og 2. mars blåste det sterk vind med kast på over 20 m/s fra vest. Vinden eroderte den nye snøen fra åpne flater og avsatte den i områder som lå i lé for vinden. Den dagen ulykken skjedde var det kalt og stille vintervær i området.

Snøforhold
En kraftig mildværsperiode midt i februar førte til stabilisering av snødekket og en hard og glatt overflate. Den nye snøen som kom uka før skredhendelsen falt i kaldt vær og fikk dårlig feste på skarelaget. Det øverste snølaget hadde således dårlig stabilitet. Dette er dokumentert ved belastningstester.

Skredet
Skredet var et klassisk flakskred i vindtransportert snø. Skredet ble utløst av turfølget som gikk opp en bratt østvendt skråning med helning på mellom 35 og 40 grader. Skråningen ligger i lé for vestaværet og hadde samlet opp store mengder snø de to dagene forut skredet. Skredet hadde en bruddkant på ca. 250 m lengde og en fallhøyde på ca. 50 m. Bruddkantens høyde varierte fra 0,2 til 1,8 m. Et sjiktprofil i bruddkanten visste flere ustabile lag, dannet av ulike vindforhold under avlagringen. Glidelaget for skredet var et tynt nysnølag med lav densitet som var dekket over av fokksnøen.
Samme lagdelningen i snødekket kunde observeres i hele området men bare i leområdene for siste vestaværet hadde det samlet seg store mengder fokksnø.

Konklusjon
Et illustrerende eksempel på hvordan vinden endrer snøforholdene lokalt. Det harde skarelaget ligger latent under nysnøen i hele området. Men bare i østvendte skråninger har det samlet det seg nok snø til at store skred kan bli utløst.