Jeg står på toppen av Simletind. Det er en kald og solfylt dag i april, det har vært skikkelig uvær med snø og kraftig vind fra nord hele natten. Nå er uværet over og jeg ser på all den hvite deilige løssnøen som ligger som et tykt teppe i hele den bratte sørvendte fjellsiden under meg.

NGIs forskningsfelt på Strynefjellet (Ryggfonn). Fallhøyde 900 m, 30.000 tonn snø, hastighet 215 km/t.

Innhold: 

• Du må være ekstra oppmerksom hvis...
• Forutsetningene for at det skal gå snøskred
• Vurdering av skredfare
• Råd for ferdsel i fjellet
• Lær mer og vær ydmyk for naturens kompleksitet
• NGIs vurderingsmodell for ferdsel i vinterfjellet

Det er sikkert over en halv meter med puddersnø og jeg gleder meg til å hive meg utfor på telemarksski. Jeg er helt yr over å ha hele fjellet for meg selv. Men så tenker jeg - er dette trygt, er jeg sikker på at det ikke vil gå snøskred nå? Jeg setter meg ned, åpner termosen, tar fram kartet og tenker:

• Hvor bratt er egentlig den fjellsiden jeg har tenkt å kjøre ned? På mitt 1:50 000 kart ser jeg at det er mindre enn 0.7 mm mellom 20 m kotene, og mindre enn 3.8 mm mellom 100 m kotene. Da vet jeg at det er brattere enn 30 grader, og fjellsiden er bratt nok for at skred kan gå.
• Hvor mye snø har det lagt seg der jeg skal kjøre? Det har snødd og blåst kraftig hele natten. Snøen og vinden fra nord har lagt opp mye snø i den sørvendte fjellsiden som ligger i le for nattens vind. Da vet jeg at det har kommet mye snø nylig som gir økt skredfare.
• Hvordan er snødekket? Før stormen i natt har det vært kaldt, stabilt og klart vintervær i flere uker. Da vet jeg at det har utviklet seg store krystaller i snøen både på overflaten (rimkrystaller) og lenger nede i snødekket. Nattens snøfall ligger derfor på ustabile lag, og dette gir fare for at det kan gå skred.
• Har det gått andre skred i området? Jeg ser meg rundt og ser at det i dag har gått et snøskred borte i den bratte Styggetind. Dette viser meg tydelig at det er ustabile forhold i nærheten her nå.

Da bestemmer jeg meg for ikke å kjøre ned fjellsiden likevel. Alt ligger til rette for at det kan gå skred nå, og jeg vurderer at det er stor sjanse for å bli tatt av skred. Dessuten er jeg alene og det er ingen mulighet for at noen vil kunne redde meg om ulykken skulle være ute. Jeg kjører istedenfor ned ryggen som jeg gikk opp i dag tidlig.

Det ligger noe nysnø der også og det er moro, selv om mesteparten av snøen har blåst av ryggen, og selv om det ikke er så bratt. Trygt tilbake på hytta setter jeg meg i den varme solveggen og spiser lunch. Da hører jeg en larm, og ser at et stort skred feier nedover fra toppen av Simletind. Akkurat der hvor jeg hadde tenkt å kjøre raser det en vegg av snø som sikkert har over 100 km/t. Jeg innser at jeg trolig ville vært død hvis jeg hadde kjørt ned der jeg hadde planlagt. Er det flaks eller innsikt som gjør at jeg er i live?

Du må være ekstra oppmerksom hvis...

• Terrenget er brattere enn ca. 30 grader
• Det har vært mye nysnø og vind nylig
• Snødekket er ustabilt
• Det har gått snøskred nylig

Forutsetningene for at det skal gå snøskred
Det er to forutsetninger som avgjør om det er fare for snøskred eller ikke. Begge er innlysende men likevel vesentlig å være klar over; det ene er om det er bratt nok, det andre er om det er snø nok.

Hvis terreng som brattere enn ca. 30 grader er det bratt nok til at snøskred utløses! Folk som kjører offpiste kjører ofte i terreng som er brattere enn dette, og de er helt avhengig av å ha stor kunnskap om snøskred for å kunne kjøre tryggest mulig. Terrenghelningen på 30 grader er litt slakere enn unnarennet i Holmenkollbakken, dvs brattere enn det vanlige turfolk ferdes i med turski. Det er likevel livsviktig å være klar over at når snødekket er ustabilt så kan en utløse brudd i snødekket selv på flatmark.

Hvis en da for eksempel er i en bekkedal med sidekanter som er brattere enn 30 grader, så kan en i bunnen av bekkedalen utløse et brudd som forplanter seg oppover sidene og utløser snøskred. Mange dødsulykker i Norge har skjedd på denne måten (se bilde fra Rondane under).

Holmenkollbakken sammenlignet med bratthet i utløsningsområdet. Rødt: mest vanlig helningsvinkel hvor snøskred starter.	Bruk av skistaver til måling av terrenghelning.

Den andre forutsetningen for at det skal gå skred er at det ligger tilstrekkelig med snø på bakken til at det kan bli skred av det. Det ligger ikke like mye snø overalt, og vi kan som regel ferdes trygt på rygger hvor vinden har blåst bort det mest av snøen. Tilsvarende kan det i heng som ligger i le for vinden samle seg mye snø, selv om det er lite snø der hvor vi går. Fjellsiden over oss kan altså vise seg å være en fare, selv om det virker trygt akkurat der vi oppholder oss.

Snøskred i Rondane 14. mars 1979, 2 omkom. Skiløperne kjørte i bunn av dalen (ned fra skaret til venstre) og utløste et brudd (kollaps) i snødekket i slakt terreng. Bruddet forplantet seg opp i bratt terreng hvor skredet løsnet på et lag begerkrystaller nær bakken. Bruddkant ca. 2 m.

Vurdering av skredfare

Ulykkesskredet i Vassdalen, Nordland, hvor 16 soldater omkom 5. mars 1986. Skredet startet øverst i fjellsiden og dreide ned gjennom skogen til høyre hvor soldatene befant seg. Hadde du følt deg trygg i skogen der?

Hvorfor var det stor fare for skred da jeg stod på toppen av Simletind? Jo fordi det hadde kommet mye snø, og fordi fjellsiden lå i le for vinden som hadde blåst hele natten. I tillegg lå nysnøen på et ustabilt svakt lag, og da ligger alt til rette for at det skal gå skred. Jeg vil forklare dette litt nærmere.

De store farlige snøskredene går om vinteren når snøen er tørr og når det er ett eller flere svake lag i snøen. Skredene går ved at et fastere snølag glir ut på et løsere lag (svakt lag) lenger ned i snødekket eller ved bakken. Det kan da gå store snøskred (kalt flakskred) hvor det er en markert bruddkant som kan være flere meter høy og hundrevis av meter bred. Skredene kan bli veldig store og ha hastigheter på 200 km/t. Disse skredene vil ikke forekomme i vårsnø som er fuktig tvers igjennom, da det her ikke er svake lag som snøen kan gli på, og fordi våt snø har helt andre egenskaper enn tørr snø.

Følgelig er det langt tryggere å ferdes på ski i bratt terreng på våren når snøen er gjennomvåt, enn midtvinters når det er tørr lagdelt snø. Flakskred forårsaker de aller fleste skredulykker. Løssnøskredene er mye mindre farlige, og du omkommer sannsynligvis ikke dersom ikke skredet fører deg utenfor et stup eller lignende.

Flakskred i Big Cottonwood Canyon, Utah.	Løssnøskred

Gjennom vinteren vil temperaturen og vindforholdene stadig skifte og vi får dermed en lagdeling i snødekket. Snødekket blir sammensatt av snølag med svært forskjellig tetthet (vekt), hardhet og krystallform. Snø som faller i stille kaldt vær gir løs snø som består av sekskantede snøstjerner (snøkrystaller). Slik snø kan være så lett at den bare veier 10-30 kg/m3 (vann veier 1000 kg/m3). Når det blåser så slipes og avrundes snøkrystallene ("nedbrytende omvandling"), og det dannes lag med fast og finkornet fokksnø som veier 300 kg/m3 ved normale forhold.

Nedbøren kan også være av en helt annen type, som for eksempel sprøhagl som er små melkehvite runde korn. Disse kan fungere som et rullelager som gir lite feste for snøen som kommer senere på vinteren. Hvis det regner og deretter blir kaldt så får vi skare, og dette gir et glatt lag som også gir liten feste for snøen som faller oppå skaren. I kalde netter kan det dannes rim på snøoverflaten som har en løs konsistens, og den løse overflaten gir også dårlig feste for snø som faller på toppen av denne. For å kunne vurdere skredfaren må en derfor være oppmerksom på løse eller glatte lag i snøen som kan være glideplan for snøskred.

Snødekkets sammensetning i et flakskred	Spenninger rundt et snøflak. Kollaps i  trykksonen kan utløse skred i bekkedaler.

Da jeg stod på toppen av Simletind og vurderte skredfaren husket jeg at det hadde vært stabilt og klart vintervær med 20 minusgrader i flere uker før det siste snøfallet. Dette er en veldig viktig informasjon når en skal vurdere skredfaren. Mange ulykker skjer etter lange perioder med pent og kaldt vær når det etterfølges av snøvær og vind.

Temperaturen ved bakken under snøen er vanligvis nær 0oC, noe som skyldes varmetilførsel fra jordens indre. Snøoverflaten derimot vil ha samme temperatur som lufta eller noen grader kaldere ved klarvær. Det er da en temperaturforskjell på for eksempel 20 grader mellom toppen og bunnen i snødekket. Den forholdsvis varme snøen ved bakken inneholder mer vanndamp enn den kaldere snøen lenger opp, og det foregår derfor en transport av vanndamp oppover i snødekket. Denne vanndamptransporten gir en "oppbyggende omvandling" og medfører at snøen ved bakken får en løs sukkeraktig struktur med veldig liten styrke, slik snø kalles ofte sukkersnø eller rennsnø.

Dersom prosessen pågår lenge nok utvikler det seg sekskantede hule krystaller som kalles begerkrystaller. I kaldt vær vil det også danne seg rimkrystaller på snøoverflaten. Alle disse formene gir ustabile lag, og da jeg stod på toppen av Simletind så viste jeg at all nattens snø lå på veldig ustabile lag.

Nedbrytende omvandling	Oppbyggende omvandling

En annen ting jeg vurderte da jeg stod på toppen av Simletind var hvor mye nysnø det var kommet i fjellsiden jeg skulle kjøre ned. Skredfaren øker jo mer snø det kommer på kort tid, og mange snøskred utløses like etter store snøfall med mye vind. Vinden er en viktig faktor fordi det samler seg mye mer snø på steder som ligger i le for vinden.

Vinden kan også legge opp mye snø i leområder selv om det ikke har snødd nylig, og skredfaren kan derfor øke selv om det ikke har snødd på lenge. På Simletind hadde det snødd hele natten, og det hadde blåst mye, og fjellsiden jeg hadde tenkt å kjøre ned lå i le for vinden. Alt lå derfor til rette for at det skulle gå skred.

Skredfaren øker også når temperaturen stiger brått fordi da reduseres fastheten (styrken) til snøen. Hvis det er ustabile forhold med skredfare og det så kommer et mildvær, så vil skredfaren i første omgang øke. Deretter stabiliseres snødekket gradvis av mildværet fordi snøkornene smelter sammen (sintring) og fastheten til snøen øker. Sterk sol om våren fører også til økt skredfare.

Det er mange faktorer som er av betydning for vurdering av snøskredfaren, og her som ellers i livet er det viktig å være klar over sine begrensninger. Du må alltid huske at det er veldig vanskelig å si om det er trygt å kjøre ned en fjellside på ski når det for eksempel ligger en meter med lagdelt tørr vintersnø og fjellsiden er brattere enn 30 grader! Du kan kanskje klare å si om skredfaren er liten eller om den er stor ut fra lagdelingen i snødekket, og vind-, snø- og temperaturforhold.

Men du klarer neppe med sikkerhet å avgjøre hvor trygt det er, selv om du har vært på mange skredkurs og føler at du kan mye om skred. Naturen er underfundig, og du må alltid tenke på hvor store sjanser du er villig til å utsette deg for. Er du villig til å ta en risiko for å få en uforglemmelig tur ned en fjellside, så er jo det ditt valg og kanskje er det et riktig valg for deg. Men du må være klar over at det kan gå galt, dine vurderinger kan være utilstrekkelige og det kan resultere i at du dør. Hvert år omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker i snøskred i Norge.

Skal du ferdes trygt i vinterfjellet så er det sikreste å velge en trygg rute! Riktig veivalg er lett å lære. Riktige vurderinger av snøens stabilitet er vanskelig og det er alltid mulighet for at du vurderer feil!

Råd for ferdsel i fjellet
Skal du ferdes trygt i vinterfjellet så er det sikreste å velge en trygg rute. Du bør unngå områder hvor du selv kan utløse skred, og også områder hvor du kan bli truffet av skred. Valg av trasé må også ta utgangspunkt i hvor stabilt snødekket er, og man må holde seg godt ut fra foten av bratte fjellsider og unngå trange bekkedrag dersom snødekket virker ustabilt som for eksempel når man hører "drønn" i snøen. I slike tilfeller må man legge ruten etter avblåste rygger og hauger.

Erfaring viser at om lag 90 % av alle friluftsfolk som blir tatt av skred selv har utløst skredene. De resterende 10 % av skredulykkene er skred som er naturlig utløst. Holder du deg unna terreng brattere enn 30 grader, så reduserer du betydelig sjansene for at noe galt skal skje.

Naturlig utløste skred skjer for eksempel om natten når du ligger inni teltet ditt og sover. For å sette opp teltet trygt må du vite hvor langt et skred kan gå. Utløpslengder kan beregnes med NGIs topografiske utløpsmodell, eller du kan benytte den enkle og konservative regelen at maksimal horisontale utløpslengde til skred er 3 ganger fjellsidens fallhøyde.

Ulempen med den siste regelen er at du ofte ikke finner plasser som ligger så langt fra fjellsidene når du er i fjellet. Hvis det er plass nok og du benytter "3 x regelen" så vil du finne en helt trygg teltplass nede på vannet under Simletind ved å bruke kartet. Du ser at du er 500 høydemeter under toppen hvor det er et utløsningsområde for snøskred, og du må da ligge 1500 m bort fra toppen for å være helt trygg. På et vanlig 1:50 000 turkart må du da måle ut 3 cm ut fra toppen for å finne en trygg teltplass.

Disse vurderingene bør du også gjøre når du legger opp ruta som du skal følge på ski, og når du setter deg ned for å spise matpakka. Men husk at sjansene for å bli tatt av skred øker med tiden du oppholder deg i et skredfarlig område. Derfor bør du gjøre en grundigere vurdering av rekkevidden til skred når du skal velge deg teltplass for påsken, enn når du skal plassere en kortere strekning raskt på ski.

Husk at snøskred oftest utløses fra bratte fjellsider med skar og forsenkninger hvor det ligger mye snø. Unngå derfor å oppholde deg lenge under slike steder. Det er tryggere å sette opp teltet under en avblåst rygg, enn under et bratt skar med mye snø.

Lær mer og vær ydmyk for naturens kompleksitet

Hvis du skal ferdes trygt i fjellet vinterstid så må du ha kunnskap om skred, og det får du best ved å ta et skredkurs. Skredkurs kan du finne for eksempel ved å gå inn på "kurs & seminarer". Det finnes også bra skredbøker; for eksempel NGI sin bok "Snøskred- Håndbok om snøskred" av Karstein Lied og Krister Kristensen (ISBN 82-412-0568-6, http://www.vettviten.no), eller Markus Landrø sin bok "Skredfare - snøskred, risiko og redning" (ISBN 82-996432-0-1).

Det er mange faktorer som avgjør hvor skredfarlig det er, og det er komplisert

og krevende og ha "full" oversikt over naturen og dens luner, og det tar tid å opparbeide seg kunnskap og erfaring. Figuren under illustrerer dette viktige punktet. Figuren er hentet fra en den amerikanske skredeksperten Bruce Tremper sin utmerkede skredbok "Staying Alive in Avalanche Terrain" (ISBN 0-89886-834-3, http://www.mountaineersbooks.org/).

Vær ydmyk i forhold til dine kunnskaper om skred. Naturen er lunefull og dine vurderinger kan være feil. Hva blir konsekvensene om dine vurderinger er feil?

Vi på NGI har utviklet en vurderingsmodell som gir en tilnærmingsmetode for å ta "riktige" valg ved ferdsel i fjellet. På neste side kan du finne metoden. Bruk den som et hjelpemiddel i din beslutningsprosess, lykke til og god tur i fjellet!

Have fun - stay on top!

NGIs vurderingsmodell for ferdsel i vinterfjellet
Modellen bygger på noen enkle statistiske kjennsgjerninger. Den sentrale er at tørre flakskred bare løsner der det er 30 grader eller brattere. All ulykkesstatistikk viser at de aller fleste som blir tatt av skred under ski eller snøbrettkjøring blir tatt av tørre flakskred som de selv eller noen i gruppen de er med i løser ut. Noen få blir tatt av naturlig utløste skred under friluftslivsaktiviteter. Dette skjer som regel under klatring eller i bivuakk.

Ikke bratt nok, vårsnø
Her står vi overfor en situasjon hvor det enten er for slakt til at snøskred kan løsne, eller vi har med gjennomfuktet snø å gjøre (vårsnø). Forholdene er da slik at vi ikke selv kan løse ut flakskred (det er fullt mulig å løse ut løssnøskred, men disse er vanligvis ikke så farlige). Vi må likevel vurdere risikoen for naturlige skred som løsner lenger oppe og som kan nå ruta vår.

Mulig utløpslengde kan for eksempel vurderes med NGIs topografiske utløpsmodell. Det som avgjør sannsynligheten for at slike skred skal treffe oss, er hvor lenge vi oppholder oss i utløps-området og den generelle skredfaren.

I denne situasjonen kan vi altså vurdere om risikoen er akseptabel ut fra generell skredfare og eksponeringstid. I mange tilfeller kan vi tillate oss å passere et utløpsområde raskt, men det ville være uakseptabelt å slå leir der.

Bratt nok, vintersnø
I denne situasjonen er det både bratt nok og det ligger tørr vintersnø der. Dette betyr at det kan være mulig å løse ut et flakskred. Vi kan si noe om hvor stor sjansen er for at dette skal skje ved å undersøke snø-dekket på representative steder, teste snøstabiliteten i småheng og ellers følge med på hva som skjer i omgivelsene. I Alpene kan vi også få hjelp til en generell skredfarevurdering fra de offisielle skredvarslene. Her finnes det også metoder for å unngå de statistisk sett farligste situasjonene (for eksempel «reduksjonsmetoden» utviklet av Werner Munter i Sveits).

Likevel vil det alltid gjenstå en viss restrisiko. Det kan være fornuftig å prøve å redusere konsekvensene dersom man skulle bli tatt, for eksempel ved å bruke elektronisk søkeutstyr og verneutstyr som hjelm og lignende.

Det er viktig å huske på at vi ikke har noen 100% sikre vurderingsmetoder i denne situasjonen. Det vil derfor alltid være en viss usikkerhet forbundet med i det å bevege seg inn i bratte heng med vintersnø.