NGIs enkle regler for å unngå snøskred
Hver vinter omkommer det gjennomsnittlig 3-5 personer i snøskred i Norge. De fleste snøskred som rammer folk under fritidsaktivitet er utløst av ofrene selv. Disse enkle snøskredreglene kan redusere antall ulykker dersom de følges av alle som beveger seg i fjellet om vinteren.
Vær ekstra oppmerksom hvis:
- Du beveger deg inn i bratte leheng
- Det har blåst og snødd kraftig nylig
- Det er tegn på skredfare
Hvor bratt må det være for at det kan løsne skred?
Det første og viktigste spørsmålet er om snøhenget er bratt nok til at det kan løsne skred. Bratt nok er ca 30°, eller ca 1:2. Den som unnlater å bevege seg inn i, eller like under slike heng vil ikke utsettes for skred. Følger du denne regelen er det i all hovedsak trygt å ferdes i fjellet selv om det meldes om skredfare. Unngå dessuten trange bekkedaler som erfaringsmessig er skredutsatt.
 |
 |
|
Holmenkollbakken sammenlignet med bratthet i utløsningsområdet. Rødt: mest vanlig helningsvinkel hvor snøskred starter. |
Bruk av skistaver til måling av terrenghelning |
Har det blåst og snødd kraftig nylig?
De aller fleste snøskredulykker skjer under eller like etter en periode med snøvær og vind. Heng som har ligget i le for vinden er mest utsatt. Vanligvis regner vi med at snøansamling på ca. 0,5 m i løpet av de siste par dager kan gi farlige skred. I motsetning til hva mange tror, er det er mye større sjanse å løse ut skred når det er kaldt enn når snøen er fuktig utpå vårparten. Farligst er flakskred som løsner i kald og lagdelt vintersnø.
Er det tegn på skredfare?
Dersom man observerer ferske skred er dette et klart tegn på at det er skredfare. Hører man dessuten drønn i snødekket bør man være ekstra på vakt. I slike situasjoner bør man ikke gå inn i foten av bratte skråninger fordi bruddene kan forplante seg oppover i fjellsiden.
Skredvarsling
Generell skredvarsling i Norge gis via Meteorologisk institutt. NGI har daglig snøskredvarsling i vintersesongen for Strynefjell (Rv.15 for Statens vegvesen), Finse-Upsete (for Jernbaneverket) og Venjedalen (Anleggsområde for Statkraft). Alle varslene er basert på vær- og snøobservasjoner og værprognoser for kommende døgn. Vurderingene blir utført i henhold til den internasjonale fareskalaen for snøskred. Varslene fra NGI konsentrerer seg om skredene som kan utgjøre en fare for oppdragsgivernes virksomhet i varslingsområdene. De er ikke spesielt rettet mot friluftsliv, men kan gi en pekepinn for turplanleggingen.
Erfaringsmessig skjer de fleste ulykker i fjellet når det er skredfare 3, på en skala fra 1 til 5. Dette skyldes at ved skredfare 4 og 5 er været såpass dålig at folk ikke drar ut. Når været bedres og skredfaren reduseres, kan det være forlokkende å dra ut i bratt terreng. Da skjer det at enkelte beveger seg inn i bratte områder de ikke burde ha vært i, og selv blir den som utløser snøskredet. Skredfare 3 betyr at snødekket har moderat til dårlig stabilitet mange steder i bratt terreng. Enkelte naturlige middels til store skred kan forekomme.
Sikkerhetsutstyr
Alle som oppsøker bratt og skredutsatt terreng bør ha med sikkerhetsutstyr og ha trent på bruken av det. Det viktigste utstyret er elektronisk skredsender (en kombinert sender og mottaker), søkestang og spade.
Informasjon om skred
Mer informasjon om skred, kurs og sikkerhet finnes på disse nettsidene (snoskred.no).