-
Hvorfor øker snøskredfaren ved omslag til mildvær?
Dato: 29.01.2013
En kald forvinter med lite snø danner svake lag nede i snødekket eller mot bakken. Typisk "skredvær" vil da være et stort intenst snøfall med mye snødrift på grunn av vind etterfulgt av mildvær eller regn. Varmen bløter opp kun det øverste snødekket.
-
Spør skredeksperten - Hva skjer med snøen når vi har kaldt, stabilt vintervær?
Dato: 25.01.2013
Det føles trygt å ferdes i fjellet når vi har perioder med kaldt vintervær uten mye vind eller nedbør. Men nede i snødekket foregår det ting som kan føre til større skredfare uten at man ser noen forandring på overflaten.
-
Hvorfor går snøskred så fort?
Dato: 09.01.2013
Snøfnugg faller loddrett til bakken med en hastighet på rundt 0, 5-2 km/t. Snøskred består av snøfnugg, men beveger seg med hastighet opp til 300 km/t langs en skråning. Hvordan er dette mulig?
Snøkrystall (fra http://www. imss. caltech. edu/ ~atomic/snowcrystals
Snøskyskred i Himalaya (foto Giovanni Kappenberger)
Luftmotstanden fører til at et legeme i fri fall etterhvert...
-
Håndbok om Snøskred
Dato: 07.02.2012
En PDF-versjon av boken "Håndbok om Snøskred" er nå tilgjengelig. Boken gir innsikt om de viktigste forholdene rundt naturfenomenet snøskred.
-
Snøskred og frilufstsliv 2011, foredrag fra konferansen
Dato: 11.11.2011
Med 34 foredrag og over 250 deltakere ble årets snøskredkonferanse en vellukket arrangement. Foredragene er nå tilgjengelig på snoskred. no. Les og Lær!
-
Utvidet kompresjonstest
Dato: 23.08.2011
Den utvidede kompresjonstesten (ECT) ble først utviklet i Colorado og Ny Seland i 2005 og 2006.
-
Kompresjonstest
Dato: 23.08.2011
Testen brukes for å identifisere svake sjikt i snødekket og for å måle belastningen som man kan påføre før det oppstår brudd i snødekket. Belastning påføres vertikalt på toppen av en isolert søyle.
Kollaps i svake sjikt kan observeres ved å se nøye på de glatte sidene på søyla mens testen utføres. Dersom testen foretas i en helling som overstiger 30° resulterer en kollaps i et svakt lag ofte i...
-
Den internasjonale klassifikasjonen for snø på bakken
Dato: 01.02.2011
Klassifikasjonen av snøkrystaller skal gi alle som jobber med snø, en bedre mulighet til å kommunisere feltobservasjoner med hverandre.
-
Den europeiske skredfareskalaen
Dato: 20.01.2011
Snøskredvarsler fra NGI gis i henhold til den europeiske skredfareskalaen. Skalaen går fra faregrad 1 - liten skredfare til faregrad 5 - meget stor skredfare.
Faregrad
Symbol
Stabilitet av snødekket
Sannsynlighet for snøskred
Fare for veier og bebyggelse
Forholdsregler ved ferdsel i terrenget
5Meget stor
Snødekket har generelt svake bindinger og er svært ustabilt.
Mange...
-
Hellingsvinkelmåler
Dato: 02.03.2009
NGIs har utviklet en hellingsvinkelmåler som er tilpasset 1:50 000 kart. Mange har slike målere, men vet ikke hvordan den skal brukes. Her er oppskriften.
For å få tak i hellingsvinkelmåleren kan du kontakte Maren Kristine Johnsen (se kontaktinfo. til høyre). Send for eksempel en e-post med antall hellingsvinkelmålere og adressen du vil ha dem sendt til.
Hvor bratt er det mellom kotene på...
-
Bakgrunnsinformasjon til den europeiske skredfareskalaen
Dato: 13.02.2009
Den europeiske skredfareskalaen ble vedtatt i april 1993 av skredvarslingstjenestene i Alpene. Før dette vedtaket ble det brukt forskjellige skalaer i alle land (Sveits hadde en syvgraders skala, Frankrike åtte grader). Siden målgruppen for skredvarslingen er lik i alle land innså man at det måtte en fareskala til for alle land i Europa. I Norge ble femgradersskalaen tatt i bruk i 1994 og er...
-
Observasjonshåndbok for vær-, snø-, og snøskredobservasjoner
Dato: 11.02.2009
Denne handboka gir retningslinjer for hvordan man praktisk kan gjennomføre de fleste feltobservasjoner som benyttes i forbindelse drift av en lokal snøskredvarslingstjeneste.
-
Snøskred og frilufstsliv 2002, Konferanserapport
Dato: 28.09.2007
Rapporten fra konferansen om snøskred og friluftsliv i Stryn høsten 2002 er tilgjengelig også for de som ikke var tilstede. Rapporten inneholder bidrag fra norske og utenlandske eksperter, blandt annet fra Bruce Tremper, Werner Munter, Jürg Schweizer og Manuel Genswein. Pris kr. 120.- pluss portoRapporten kan bestilles hos:Stryn skule- og kulturkontor, Tonningsgata 4, 6783 STRYN, Telefon 57 87 47...
-
NGIs enkle regler for å unngå snøskred
Dato: 28.09.2007
Hver vinter omkommer det gjennomsnittlig 3-5 personer i snøskred i Norge. De fleste snøskred som rammer folk under fritidsaktivitet er utløst av ofrene selv. Disse enkle snøskredreglene kan redusere antall ulykker dersom de følges av alle som beveger seg i fjellet om vinteren.
Vær ekstra oppmerksom hvis:
Du beveger deg inn i bratte leheng
Det har blåst og snødd kraftig nylig
Det er tegn...
-
Kameratredning - din eneste mulighet hvis ulykken er ute!
Dato: 28.09.2007
Hvis uhellet er ute og noen begraves helt av et skred, så har du liten tid hvis du skal finne folk i live. Dersom du ikke er av de ca. 25 prosent som er slått i hjel allerede når skredet stopper, så er det om lag 90 prosent sjanse for at du overlever hvis du blir gravd fram innen 15 minutter, men det er bare om lag 25 prosent sjanse for at du er i live etter 45 minutter.
Innhold:
Hvis uhellet...
-
Vet du nok til å ferdes trygt i vinterfjellet?
Dato: 28.09.2007
Jeg står på toppen av Simletind. Det er en kald og solfylt dag i april, det har vært skikkelig uvær med snø og kraftig vind fra nord hele natten.
-
NGIs holdninger og råd til frikjørere
Dato: 28.09.2007
Denne artikkelen inneholder noen av NGIs holdninger og råd til frikjørere som kjører i terreng brattere enn 30 grader. Artikkelen er et lite bidrag fra landets skredeksperter for å øke frikjørers kunnskap og bevissthet om skred.