Informasjon om mer enn 33 000 tidligere skred er lagt inn i en database som er åpent tilgjengelig på nettstedet Skrednett. Der finnes også informasjon om fare- og risikoområder for leirskred og snøskredfarekart.

Skredhendelsene i databasen er en samling av data fra flere samarbeidspartnere, som Norges geologiske undersøkelse (NGU), lokalhistorikeren Astor Furseth, NGI, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Under arbeidet med å samle skredulykker er alle typer tilgjengelige kilder brukt.

Arbeidet med skreddatabasen og den nylig vedtatte SOSI-standarden (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) har ført til at skredtypene i Norge nå er inndelt i fem hovedkategorier: Snøskred, steinskred, løsmasseskred, isnedfall og undersjøiske skred. De tre første skredtypene er også inndelt i underkategorier. De ulike skredtypene oppfører seg til dels svært forskjellig, og inndelingen i kategorier er derfor et viktig ledd i vurderingen av skredfare og planleggingen av beskytttende tiltak.