I Norge har ca 2000 mennesker mistet livet i ulike typer skred de siste 150 årene, og de materielle skadene på bygninger og infrastruktur har vært store. Skred går gjerne i samme type terreng, og det betyr at skredfare kan kartlegges. Dessuten kan risikoen for skader og tap av menneskeliv reduseres ved planlegging og fysiske tiltak.

STEINSPRANG: Mundheim i Kvam herad, Hordaland, mars 2004.

Skred er en reell trussel mot liv og verdier i Norge. Siden midt på 1800-tallet har ca 1550 mennesker omkommet i snøskred, 150 i kvikkleireskred, og 175 i fjellskred med flodbølger.

Total antall registrerte skred og ulykker i skreddatabasen sortert etter skredtype

Vi kan statistisk sett vente to-tre store fjellskred, to-tre store leirskred og tre-fire store snøskred i løpet av de neste 100 årene. I tillegg vil Norge oppleve en rekke mindre steinskred, jordskred og snøskred. Risikoen for skader på grunn av disse skredene er antakelig økende, fordi bygninger og infrastruktur tar i bruk stadig større områder som kan være skredutsatte. Her kan du lese mer om historiske skred i Norge.

Klima forårsaker skred
Skred er ofte en direkte følge av de lokale værforholdene - temperatur, fuktighet, vind, nedbør, solstråling, snødekke - i et område. Jordskred blir for eksempel ofte utløst av mye nedbør. Mye nedbør eller snøsmelting kan også øke risikoen for at en skredfarlig fjellside plutselig glir ut.

Klimatilpasning innebærer at man enten unnlater å bygge i de utsatte områdene, eller tilpasser/styrker bygget til de rådende forholdene. Klimatilpasningens mål er å redusere skader på bygget og på personer som oppholder seg i bygget eller i nærheten.

Radarobservasjoner fra skred hendelsen i Lom og Vågå(rød sirkel). Kilde met.no

Økende skredfare
Det økende folketallet og den generelle veksten i Norge medfører at stadig nye arealer blir tatt i bruk til boligformål, næringsbygg, samferdsel og annen infrastruktur. Da kan også arealer med en viss skredfare uforvarende bli tatt i bruk, slik at den totale skredrisikoen for landet sett under ett øker.

Dette bidrar til å forsterke behovet for skredfarekartlegging og forebygging. Mange norske kommuner, blant dem Lom, Vågå, Florø, Tromsø og Hammerfest, har allerede foretatt en grundig kartlegging som en del av arbeidet med reguleringsplaner.

Sannsynligvis flere skred i Nord-Norge
Det er sannsynlig at klimaendringene med mer ekstremvær vil bidra til å øke skredrisikoen ytterligere. Men klimaendringene vil ikke gi like store virkninger i alle landsdeler. Kyststrekningene i Nord-Norge vil sannsynligvis oppleve den største økningen i skredfare, mens forholdene i det lavtliggende innlandet i Sør-Norge vil forbli omtrent som i dag.

Kommunene må betale
Hvis kartlegging og omregulering fører til at man unngår skredskader på bare ett eneste hus, for eksempel ved at man lar være å bygge på en farlig tomt, har den ansvarlige kommunen allerede tjent inn utgiftene til kartlegging.

Rettspraksis viser nemlig at kommunene ofte blir dømt til å betale erstatning hvis de har tillatt bygging i et skredutsatt område - og i de fleste kommuner vil en skredkartlegging koste mye mindre enn et ødelagt hus.

Skredvoll ovenfor skolen i Otta

Europeisk samarbeid
Sluttrapporten fra det store EU-prosjektet IRASMOS, som samlet skredforskere fra hele Europa, viser at norske skredeksperter og offentlige myndigheter er blant de fremste i verden når det gjelder å kartlegge skredfare og utvikle tiltak som kan redusere risikoen for skader. Men vi kan bli enda flinkere til å drive systematisk skredfarekartlegging, og til å planlegge og prioritere tiltak som kan redusere risikoen for tap av menneskeliv og materielle skader.
Les mer om prosjektet i bladet "Forskning" nr 4-2008.

En rekke mulige tiltak
Det er utviklet en rekke mulige tiltak, som støtteforbygninger, armering, bremsevoller og ledevoller, for å redusere risikoen for skader på grunn av ulike typer skred. Et av de viktigste forbedringspunktene i Norge er, ifølge IRASMOS, at vi bør bli mer strategiske og langsiktige i det skredforebyggende arbeidet. Vi bør rett og slett bli flinkere til å investere penger der de kan gi den største gevinsten i form av redusert risiko for skader på liv, helse og infrastruktur. Det betyr at vi må prioritere, og det betyr igjen at vi må styrke kartleggingen. Les mer om forskjellige typer tiltak og sikring mot skred.

Arbeidet med skred-databasen og den vedtatte SOSI-standarden i Norge innebærer at skredtypene i Norge kan inndeles i fem kategorier.

Kartlegging er løsningen
Norge har mange bebygde områder, veistrekninger og jernbanelinjer som er utsatt for skred, men det er praktisk og økonomisk umulig å sikre alt sammen. Løsningen er isteden å kartlegge hvilke områder som er mest utsatt, slik at vi kan unngå å plassere skoler, veier, boligområder osv der. Der eldre bygninger eller infrastruktur allerede er etablert i områder med skredfare, kan vi gjennomføre tiltak for å redusere skredfaren. Les mer om sikring og tiltak mot skred.

På skrednett kan du søke opp områder i Norge som er kartlagt for skred.	Detaljkart for byggetomt Vestvågøy kommune utarbeidet av NGI.