Dypvannsdeponi gjorde fjordbunnen renere

NGI publiserte i september 2009 en rapport som viser at tildekkingen av dypvannsdeponiet i Malmøykalven har vært meget vellykket og i henhold til intensjonene.

Sjøbunn tildekket med rene sand- og grusmasser. Dette er samme type sand som er brukt for å dekke til dypvannsdeponiet lenger ute i fjorden.
Sjøbunn tildekket med rene sand- og grusmasser utenfor Rådhuskaia. Dette er samme type sand som er brukt for å dekke til dypvannsdeponiet lenger ute i fjorden. Foto: NGI, Stavern Dykkesenter, Dag L. Hansen

Deponiområdet var tidligere til dels en avfallsplass og skipskirkegård med høyt innhold av mange slags forurensninger, men nå ligger forurensningene trygt begravd under mindre forurenset bunnslam fra Oslos indre havn.

Bunnen i dypvannsdeponiet er tildekket med et sandlag som er renere enn fjorden for øvrig. Det finnes ikke tilsvarende rene områder i andre bynære fjordområder langs norskekysten. Deponeringen av forurenset slam har heller ikke ført til økt forurensning i området rundt selve deponiet.

Den nye rapporten følger opp en rapport fra april 2009, der det fremgikk at også fjerningen av forurensede sedimenter fra Oslo havn har vært vellykket.  De to rapportene viser til sammen at miljøtiltakene har ført til at Indre Oslofjord nå er renere enn på 100 år. Oslo Havn har oversendt rapporten til Statens forurensningstilsyn (SFT).

Malmøykalven-rapporten
Rapporten som dokumenterer miljøkvaliteten av sjøbunnen i deponiet ved Malmøykalven sammenstiller førundersøkelser, kontroll og oppfølging i driftsfasen og etter avslutningen av deponiet ved tildekking.

Konklusjonene i sluttrapporten datert 25. september 2009er positive:

  • Sjøbunnen (sedimentkvaliteten) i deponiet er markant forbedret som følge av tildekkingen med sand, i forhold til sjøbunnsituasjonen før det ble nedført mudrede masser i området. Før deponiet ble åpnet var tilstandsklassen 3 til 5 i deponiområdet, etter SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet. Etter tildekking er det oppnådd tilstandsklasse 1 til 3. Det er en god miljøforbedring.
  • Sluttrapporten viser at sedimentkvaliteten utenfor deponiet ikke har blitt forverret i forhold til før-situasjonen. Heller ikke vannkvaliteten i de øvre massene er påvirket.
  • Overvåkingen har vist at nedføring av mudrede masser i deponiet har medført en begrenset spredning av forurensning inn i Bekkelagsbassenget. Måleprogrammet har samtidig dokumentert at nedføringen av mudrede masser ikke har medført spredning som går utover det som er forutsatt i SFTs tillatelse, og at miljøbudsjettet for deponiet har blitt overhold.