Ny kunnskap sikrer rene havner

Fire år med intensiv forskning gir nå resultater. Nye metoder for rensing kan føre til at norske havner snart friskmeldes.

- Hvis jeg virkelig skal spissformulere dette, så er den beste løsningen å la forurensningene ligge der hvor de er, så sant det er mulig. Ingenting blir bedre av å frakte forurensningene til noen andres bakgård, sier teknisk ekspert og prosjektleder Gijs Breedveld ved NGI

Norsk sjømat inneholder kvikksølv, PCB, kadmium og bly fra gammel industri. Hvor mye gift sjømaten kan inneholde før den betraktes som helsefarlig, avhenger av hvor skadelig giften er og hvor store mengder man spiser, sier Mattilsynet. Forurensede sjøbunn er et problem i mer enn 100 havne- og fjordområder langs norskekysten, og i 31 områder er forholdene så ille at tilsynet fraråder folk å spise fisk og skalldyr fra disse områdene for ofte.

 - Hva skal man egentlig gjøre med forurensede lag på bunnen av havna eller lenger utover i fjorden? Kunnskapen på feltet var forholdsvis beskjeden da Forskningsrådet i 2003 finansierte prosjektet "Stabilitet av forurensede sedimenter", forteller Breedveld.

Prosjektet avsluttes ikke før våren 2008, men det er allerede mulig å trekke noen konklusjoner.

- Det er en grense for hvor langt det er miljøriktig å frakte store mengder sediment, fordi selve transporten kan forårsake større utslipp av miljøskadelige stoffer enn det som var der i utgangspunktet, sier Breedveld.

En annen konklusjon er at hver forurensning er unik, og at det derfor bør utvikles skreddersydde løsninger for hvert enkelt havne- og fjordområde med forurensninger. Det finnes ikke standardløsninger som kan brukes i alle havner og fjorder i Norge.

- Vi har også lært at man ikke bør bruke mer "krutt" enn nødvendig for å løse et lokalt forurensningsproblem. Stikkordet er miljøeffektivitet, og det innebærer at man ikke må løse forurensningsproblemet på en måte som skaper enda større forurensninger, forteller Breedveld. Dette gjelder for eksempel forbrenning som er både meget energikrevende og gir utslipp til luft, supplerer sivilingeniør Magnus Sparrevik ved NGI.

I Stortingsmeldingen "Sammen for et giftfritt miljø" fra 2006, har regjeringen utpekt 17 områder hvor det haster aller mest å få gjort noe med problemene. I flere av områdene, som i havnene i Oslo og Hammerfest, er tiltakene allerede i gang, til dels akkompagnert av et stort folkelig engasjement.

Stortingsmeldingen fastslår at "gamle forurensninger i jorden eller under vann skal hindres fra å spre seg videre eller å bli tatt opp i planter, dyr eller mennesker".

- Dette er en veldig god formulering. Forurensningene er nemlig ikke noe problem hvis de ikke kommer i kontakt med levende organismer, og det kan man i noen tilfeller oppnå best ved å la forurensningene ligge i ro og eventuelt dekke dem til med rene masser, slik at miljøgiftene ikke kommer ut i vannet. Men hvis de lokale forholdene tilsier at dette ikke er mulig, må de forurensede lagene mudres opp og legges et annet sted. Da må vi også være klar over at selve mudringen fører til en viss spredning, forklarer Breedveld.

Løsninger brukes allerede i flere prosjekter, blant annet i Oslo havn og i Hammerfest. Prosjektet i Oslo havn går ut på å mudre opp bunnlagene og deponere dem på dypt vann lenger inne i fjorden, mens prosjektet i Hammerfest går ut på å mudre opp lagene, blande inn sement og bruke dem til å lage ny byggegrunn for et kulturhus i strandkanten.

Et annet spennende løsning er Ranfjorden. Bunnen av fjorden er sterkt forurenset etter mange år med utslipp fra tungindustri. Samtidig slipper Rana Gruber i det samme området ut betydelige mengder partikler fra sin produksjon av råvarer til metall- og pigmentindustrien.

- Den instinktive anbefalingen ville vært å hente opp de forurensede sedimentene og skjerpe kravene til utslippene fra produksjonen, men der er det isteden slik at de nye utslippene består av rene steinpartikler som ikke inneholder miljøgifter. De fungerer faktisk som en "gratis" tildekking av de forurensede massene og er spesielt nevnt i tiltaksplanen for Ranfjorden. Dette er en spennende tilnærming forteller Sparrevik.

NGI har en egen miljøteknologiavdeling med ekspertise innen kartlegging og planlegging av tiltak i forurensede marine sedimenter. Vi bistår med prøvetaking og laboratorietesting av forurensede sedimenter, risiko- og konsekvensutredning av eksisterende forurensning og utvikling samt prosjektering av tiltak. I tillegg utvikler vi metoder for kontroll og overvåking av miljøet.