Vi må finne gode overvåkingsmetoder

Hvis CO2-lagring skal bidra til å dempe drivhuseffekten på lang sikt, må den lagrede gassen holde seg på plass i deponiene i flere hundre år eller gjerne opptil 1000 år.

Photo: Alligator film /BUG / StatoilHydro

Det betyr at deponiene må overvåkes med tanke på lekkasjer, men overvåkingen trenger antakelig ikke å pågå i 1000 år. Og godt er det, for det er svært vanskelig å tenke seg at et politisk vedtak i dag vil bli respektert i så lang tid fremover.

- Det er helt nødvendig å overvåke i injeksjonsfasen, som kanskje kan vare 20-30 år, og deretter må overvåkingen fortsette i minimum noen 10-år til man har forsikret seg om at CO2 er permanent deponert. Hvor lang tid som kreves vil variere ut fra bl.a. geologiske forhold, men tiden er på våres side. Det vil si at sjansen for lekkasje avtar med tiden, fordi CO2-molekylene blir løst i den opprinnelige porevæsken (olje eller vann) og kjemisk/mekanisk bundet til lagringsbergarten, spår Eyvind Aker.

Overvåkning av CO2-deponier i vannholdige reservoarer på land bør antagelig utføres med større nøyaktighet enn i deponier under havbunnen, vesentlig fordi skadevirkningene ved en eventuell lekkasje til mer gruntliggende ferskvannsreservoarer på land kan bli mer alvorlige enn til havs.

- Det er uansett viktig at vi klarer å utvikle overvåkingsmetoder som er rimelige og kan dekke store områder. Overvåking av CO2-deponier er en ren kostnad, som kanskje kan friste fremtidige beslutningstakere til å spare penger, antyder Aker.

Overvåking av CO2-deponier er en viktig del av arbeidet i forskningssenteret SUCCESS, som er ett av åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) opprettet av Norges forskningsråd i februar 2009.

Senteret skal spille en ledende rolle i den totale utviklingen av teknologi og metoder for CO2-deponering, og NGI er aktivitetsleder for den delen som handler om overvåking av hvordan reservoaret oppfører seg, og hvor CO2 blir av. Både lekkasjer, fjernovervåking, injeksjon og langtidseffekter er tema for forskningen i SUCCESS.

Fakta SUCCESS

SUCCESS: Subsurface CO2 storage - Critical Elements and Superior Strategy

Forskningsrådet bevilger 10 millioner kroner i året til SUCCESS, som ledes av Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen. Senterleder: Arvid Nøttvedt, CMR, NGIs prosjektleder: Eyvind Aker, seniorfysiker

I tillegg til NGI og CMR deltar forskningsinstitusjonene IFE, NIVA, Unifob, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetssenteret på Svalbard.
 

Fakta CO2 Field Laboratory

CO2-lagring skal utforskes i Svelvik. Det forskes mer på lagringssteder på land og utfordringen for prosjektet er sikring mot lekkasjer.

Ansvarlig for prosjektet er SINTEF Petroleumsforskning. Deltakerne fra Norge er SINTEF Petroleums-forskning, NGI, Western Geco/Schlumberger Norge. Frankrike deltar med Schlumberger Carbon, Burea Veritas, BRGM, Imageo, Geoscience Montpellier og fra Storbritannia deltar British Geoscience Survey(BGS)

Prosjektet støttes av Norges Forskningsråd, Climit programmet og Gassnova.