Når et passende CO2-deponi er påvist, må gassen injiseres på en mest mulig sikker og effektiv måte.
Illustrasjon: Hydro
- Dette er også en teknologi vi må lære oss før "månelandingen" kan begynne. Injeksjon av CO2 i undergrunnsdeponier vil foregå ved hjelp av brønner og rørledninger som likner på de som brukes til utvinning av olje og gass, men det er likevel en hel rekke nye problemer som må løses. Vi må blant annet vite hvordan selve injeksjonen kan foregå, og vi må vite hva som skjer i reservoaret med den injiserte gassen, påpeker Elin Skurtveit.
NGI er med i forskningsprosjektet CO2 Inject, som støttes av CLIMIT-programmet (www.forskningsradet.no/climit) i Norges forskningsråd. Prosjektet fokuserer på de prosessene som er knyttet til selve injeksjonsfasen. Injeksjon av store mengder CO2 vil blant annet føre til både trykkoppbygging og geokjemiske reaksjoner i reservoaret, og det er viktig å ha kontroll over disse prosessene.
- Det aller viktigste er kanskje å passe på at injeksjonstrykket ikke blir så stort at takbergarten sprekker opp, men samtidig må trykket være stort nok til at gassen sprer seg i reservoaret, forklarer Aker.
- Prosjektet skal også vurdere hva som er de beste injeksjonsteknikkene. Det er ikke sikkert at det beste er å pumpe inn en jevn strøm av CO2 i gassform. Kanskje det er bedre å pulse injeksjonen, eller kanskje det er bedre å blande gassen med vann før injeksjon, tilføyer Skurtveit.
Det er behov for å få bedre forståelse av hvordan CO2 forstrenger opprinnelig porevæske under injeksjon. Forskings har vist at dette kan påvirke trykket i reservoaret over store områder.
Fakta CO2 Inject
CO2 Inject er et KMB-prosjekt med industrifinansiering. De deltakende forskningsinstitusjonene er NGI, Universitetet i Oslo, Institutt for energiteknikk og Institutt for fysikk ved Universitetet i Bergen.
Prosjektleder CO2 Inject: IFE, Dr. Ingrid Anne Munz, NGIs prosjektleder: Dr. Eyvind Aker