CO2 bakgrunn - et teknologisk kappløp

Utslippene av CO2 til atmosfæren er i ferd med å forandre det globale klimaet, og det pågår et teknologisk kappløp for å løse problemet. Det såkalte "månelandings-prosjektet" går ut på å lagre CO2 i undergrunnen, og alt tyder på at dette kan bli mulig. Men først må det utvikles en rekke nye metoder og teknikker.

Innholdet av drivhusgassen karbondioksid (CO2) i atmosfæren har økt fra ca 290 til ca 380 ppm de siste 100 årene, og i det samme tidsrommet har den globale gjennomsnitts-temperaturen økt fra 13,6 til 14,4 grader C. Det er overveiende sannsynlig at menneskeskapte utslipp av CO2 er forklaringen på både det økte CO2-innholdet samt temperaturøkningen og andre endringer i klimaet.

Deponering av CO2 i undergrunnen, i nedtappede petroleumsreservoarer eller i underjordiske vannreservoarer, har vært lansert som en del av løsningen på klimaendringene. NGI er involvert i flere prosjekter som forbereder det som ble kalt "Norges månelandingsprosjekt" av statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen 1. januar 2004.

- Alle resultater så langt har bekreftet at CO2-lagring i undergrunnen er fullt mulig, sier NGIs prosjektledere Elin Skurtveit og Eyvind Aker.

Men CO2-deponering kan ikke begynne i morgen - det er isteden slik at en rekke nye metoder og teknikker må utvikles. CO2 må kunne fanges og renses fra forbrenningsgasser på en effektiv og økonomisk måte; egnede deponier må kunne påvises og kartlegges; det må utvikles trygge teknikker for injeksjon av CO2 i deponiene; og det må utvikles metoder for overvåking av deponiene under og etter injeksjonsfasen.

NGI er involvert i FoU-prosjekter på de tre sistnevnte områdene.