WP1 Teknologi for tynn tildekking

Opticap skal studere effekten av ulike typer rene masser lagt ut som tynn tildekking på forurenset sjøbunn. Utplassering av slike masser i tynnelag innebærer ulike tekniske utfordringer 

Agder Marines sugemudringsfartøy, Arena, er bygget om og benyttet til utlegging av testfelter for tynn tildekking. Her fra utlegging av blanding av leire og aktivt kull i Eidangerfjorden. 

Effekten av ulike utplasseringsteknikker studeres i matematiske modeller, i laboratoriestudier og i feltforsøk. Både granulært materiale som aktivt karbon, sand og knuste steinmasser og mer finkornige (og kohesive) masser slik som leire er undersøkt.

En av hovedutfordringene er å oppnå nødvendig presisjon på tykkelse og distribusjon av tildekkingen. Dette er viktig fordi effekten av tildekkingen ofte er avhengig av tykkelsen av tildekkingslaget. Denne utfordringen vil bli enda større når utleggingen skal foregå i områder med mye strøm. Resultater fra denne arbeidspakken vil sammen med resultater fra de andre arbeidspakkene gi kunnskap om hvor god effektivitet man kan forvente seg av tynntildekking med ulike typer materialer. Vi forventer derfor at materialegenskaper, strømforhold og terrengforhold på sjøbunnen er viktige parametere for å kunne forutsi effektiviteten av tynn tildekking.

Vellykket tildekking
Felttester med tynn tildekking er gjennomført i løpet av september 2009. Fire testfelt på tilsamen 70 000 m2 er dekket med et 5 cm tynt lag av rene masser. Den tekniske gjennomføringen av denne tildekkingen har vært vellykket. Sedimentprofilkamera (SPI), et kamera som kan penetrere 10 - 20 cm ned i sedimentet for å ta bilder av sedimentet, er benyttes til å måle tykkelse av tildekkingen samt aktivitet til bunnfauna i de tildekkede områdene.

Dette er en bekreftelse på at utstyr utviklet av Secora og Agder Marine for tildekking ned til 100 m vanndyp fungerer bra, og at man rent teknisk er i stand til å utføre slike oppgaver.

Agder Marines sugemudringsfartøy, Arena, er benyttet til å mudre områder med leire og har blandet disse leirmassene med aktivt kull. Deretter er massene lagt ut i tynne lag på fire forskjellige områder i Grenlandsfjordene. I Eidangerfjorden er 40 000 m2 (200 x 200 meter) tildekket med et to til fem centimeter tykt lag av ren leire og aktivt kull. Tre mindre testfelt i Ormefjorden, hver på 10 000 m2 (100 x 100 meter) er tildekket med tilsvarende lag av henholdsvis leire og kull, ren leire, og et lag med knust kalkstein fra NOAH Langøya.

Testfeltene i Eidangerfjorden ligger på 100 meters dyp mens feltene i Ormefjorden ligger på ca 30 meters dyp. Inspeksjon av områdene som er tildekket viser et jevnt dekke med rene masser.

Foto av snitt i sjøbunnsoverflaten fra Eidangerfjorden før (venstre) og etter (høyre) utlegging av rene masser (Foto: NIVA)