WP2 Effekt av tynn tildekking

Metoder for å overvåke endringer i tilgjengelighet og transport av miljøgifter i overflate-sedimentet vil være svært viktige redskaper for å dokumentere i hvilken grad tildekking reduserer tilgjengelighet og transport.

Etter at tildekking av de fire testfeltene i Grenlandsfjordene nå er ferdig (november 2009), skal neste fase av prosjektet gi svar på hvilken type tildekking som gir best effekt mot spredning av miljøgifter. Den kjemiske og biologiske effekten av tildekkingen skal overvåkes frem mot midten av 2011.

Dette skal gi svar på hvor mye dioksiner (hovedforurensningen i Grenlandsfjordene) som er tilgjengelig etter tildekkingen, og som er tatt opp av bunnlevende organismer. Samtidig skal det undersøkes hvor godt bunnlevende organismer trives etter tildekkingen.

De viktigste miljøkjemiske og økologiske prosessene i sedimenter foregår i de øverste 2 - 20 cm. Vi forventer derfor at størst tiltakseffektivitet kan oppnås ved å påvirke prosessene i dette laget. NGI og NIVA har utviklet metoder som er "state-of-the-art" for kjemisk studier og overvåkning av tildekking i laboratorium og i felt:

• Likevektspassive prøvetakere som måler fritt løste konsentrasjoner av organiske miljøgifter. Fritt løste konsentrasjoner er den fraksjonen av miljøgifter som er mest tilgjengelige for organismer og er derfor mest relevante for miljøeffektvitet
• Bentisk flukskammer måler transport av fritt løste organiske miljøgifter fra sjøbunnen til vannfasen over
• Måling av fluks av næringssalter, organiske og uorganiske miljøgifter i mesocosmskala (stor labskala) fra sediment. Denne metoden gir mulighet til å manipulere ulike miljøforhold slik som oksygenkonsentrasjon, mengde og type bunnfauna etc. Metoden skal brukes til å male fluks fra sedimenter med og uten tildekking og for å studere effekten av bioturbasjon og effekt av tildekkingen på bunnfauna.

Til venstre: Ultratynn POM, graf til venstre viser resultater fra sammenlikning med vannprøver. Høyre: Flukskammer montert på sjøbunnen i Oslo havn.

Passive vs. aktive materialer
Aktuelle tildekkingsmaterialer kan deles inn i to kategorier
1) Passive materialer har liten eller ingen kjemisk sorptionskapasitet for de miljøgiftene som tiltaket rettes mot. Passive materialer kan likevel redusere transporten av miljøgifter fra sedimentet dersom noen få cm av materialet blir liggende uforstyrret og virker som en diffusjosnsperre mellom sediment og overliggende vann. (se figur)
2) Aktive materialer er materialer som har høyere sorptionskapasitet ovenfor de miljøgiftene som tiltaket rettes mot enn sedimentet selv. Aktive materialer vil binde miljøgiftene så sterkt at både tilgjengelighet og transport fra sedimentet reduseres. Aktive materialer kan virke selv om disse blandes ned i sedimentet. Utfordringen knyttet til effektiviteten av disse materialene er om hvordan effektiviteten endrer seg med tiden.

Flux av PAH 15 uten og med 0,5 cm tildekking med ulike materialer (No Cap = uten tildekkking, Crushed Limestone = knust kalkstein, Clay = ren leire, AC = Aktivt kull)