I løpet av de siste ti årene er mer enn 10 millioner tonn blitt pumpet ned i havbunnen i Utsira-formasjonen i Nordsjøen. Nå skal det forskes mer på lagringssteder på land.
Utsira-formasjonen inneholder et sandstein-reservoir som strekker seg over et område på nærmere 200 kilometer og er opp til 50 kilometer bredt. Geologer og forskere har regnet ut at det kan ta hånd om all fra kraftverk og industri i EU de nærmeste 500 årene. Men å frakte ut i Nordsjøen fra hele Europa kommer til å bli en særdeles kostbar affære. Derfor vurderer både myndigheter, industri og forskere andre lagringssteder. Det kan være i nedlagte saltgruver, tomme olje- og gassreservoarer, i kullag, samt i reservoarer som Utsiraformasjonen, men da under landområder.
Sjefsforsker Erik Lindeberg ved SINTEF Petroleumsforskning har, i samarbeid med franske og engelske interesser og med midler fra Gassnova og Norges Forskningsråd, etablert et prosjekt som skal finne relevante metoder for å avdekke eventuelle lekkasjer fra -reservoarer. NGI er teknisk koordinator for alle aktiviteter på prosjektets feltområde, som er et gammelt sandtak ved Svelvik i Hurum. NGI har dermed en sentral rolle i planlegging og tilrettelegging for alle målinger, boringer og annen aktivitet som er planlagt. NGI er også involvert i oppfølging av lokale myndigheter for innhenting av nødvendige tillatelser.
Deponering av i undergrunnen kan bidra til å redusere de globale klima- endringene. Men det må utvikles helt nye teknikker og metoder på området. Les mer om dette på NGIs temasider om -lagring. Her gir vi deg et overblikk over forskningen vi er involvert i på -området. Les mer.
Flyfoto over Verket i Hurum. CO2 skal injiseres 200-300 meter ned under grustaket. (Foto: Svelviksand AS)