Det kommunale vannverket i Øvre Årdal produserer Norges beste drikkevann fra en grunnvannskilde, ifølge en kåring høsten 2008.
Vannverket i Øvre Årdal ble bygd på en tomt ned mot Årdalsvatnet
Det var hverken flaks eller tilfeldigheter som førte til at Øvre Årdal vannverk gikk til topps i konkurransen. En grundig kartlegging og omfattende beregninger og modellering var nødvendig før vannverket ble bygd. Det ble rett og slett bygd en digital testmodell av hele vannverket før det egentlige vannverket ble bygd.
Øvre Årdal ligger på toppen av en flott akvifer, med store mengder vann som renner gjennom mektige sand- og grusavsetninger fra siste istid. Vannet som strømmer gjennom avsetningene blir grundig renset på ferden fram mot vannverket. Det ble boret en rekke test- og peilebrønner før utbyggingen. Resultatene gjorde det mulig å bygge en grunnvannsmodell av akviferen.
Modellen dokumenterte ressursen
Det var ikke mange steder det var mulig å bygge et nytt vannverk. Valget falt på en tomt bare få meter fra Årdalsvatnet. Men ville det være mulig å pumpe ut store mengder vann fra akviferen i dette området, og det kunne tenkes at overflatevann fra Årdalsvatnet ville trenge inn til vannverket og redusere drikkevannskvaliteten? Den aktuelle tomten befant seg dessuten ganske nær utslippet fra et kommunalt renseanlegg, og attpåtil på toppen av en gammel avfallsplass. Folkehelsa stilte seg derfor tvilende til at dette var en god plassering, og forvaltningsorganets eksperter ble ikke beroliget før NGI hadde lagt frem hydrogeologiske data med grunnvannsmodellering som viste i detalj hva som ville skje hvis et nytt vannverk i Øvre Årdal pumpet ut opptil 500 liter vann pr sekund fra akviferen.
Modellen ble lagd med utgangspunkt i resultatene av målinger fra test- og peilebrønnene og viste hvordan vannet ville strømme i undergrunnen. Beregningene viste blant annet at det var svært stort trykk i akviferen. Selv om vannverket pumpet ut store mengder vann nær akviferens utløp til Årdalsvatnet, ville det ikke strømme inn vann fra Årdalsvatnet eller forurensninger fra det kommunale utslippet.
|
|
|
De matematiske beregningene viste at akviferen under Øvre Årdal likner en underjordisk elv, i den forstand at grunnvanns-strømmen mot vannverket er smal og fokusert og ikke mottar tilsig fra sidene eller ovenfra. Vannverket ligger på vestsiden (venstre) av akviferen og tar ikke imot vann fra Årdalsvatnet |
Underjordisk elv
Akviferen likner en "underjordisk elv", i den forstand at grunnvannstrømmen frem mot vannverkets pumpebrønn er både smal og fokusert. Akviferen ligger også ganske dypt, ned mot 50 meter under bakkenivået, og det betyr at denne drikkevannskilden er svært trygg. Det betyr også at det ikke var nødvendig med båndlegging av store arealer rundt vannverket og akviferen. Beregningene viste at vi kunne trekke ut minst 500 liter vann i sekundet uten å risikere innsig av forurenset vann. Vannverket er dimensjonert med et maksimalt uttak på 100 liter i sekundet.
- Det er et tankekors at folk er villige til å betale 30 kroner for en halvliter flaskevann på bensinstasjonen. Her produserer vi altså Norges beste drikkevann til en kostnad på 1 øre per liter! Drikkevannet vårt er like godt eller bedre enn det du får kjøpt fra flaskevannleverandørene, tilføyer Vannverkssjef Arne Kjos i Årdal.
NGIs del av prosjektet bestod i å gjennomføre grunnvannsmodelleringen. NGIs hydrogeologer har mange års erfaring med å finne grunnvannsressurser og utvikle dem til gode drikkevannskilder. Miljøgeologi AS tok seg av testingen av testbrønnen og geokjemien. Den vanskelige boringen gjennom løsmasser og en gammel avfallsplass ble gjort av spesialistfirmaet Brødrene Myhre as, mens Tveiten AS var prosjektleder på oppdrag for Årdal kommune.