Forberedelsene til opprettelsen av et norsk geoteknisk forskningsinstitutt ble tatt opp i årene etter den andre verdenskrig. Norges Geotekniske Institutt ble formelt opprettet 1. januar 1953. Her følger noen hendelser i NGIs historie frem til i dag.

• 1950 - Et samarbeidsutvalg for geoteknisk forskning var oppnevnt av Norges Teknisk- 
               NaturvitenskapeligeForskningsråd (NTNF), og i 1950 ble Kontoret for Geoteknikk 
               opprettet som en forløper til NGI i påvente av endelig finansiering.
  
• 1951 - Laurits Bjerrum fra Danmark ble "headhuntet" fra ETH i Sveits
               og ble direktør ved NGI.
  
• 1953 - Norges Geotekniske Institutt ble offisielt opprettet av NTNF
               1. januar 1953. 
             - Olav Folkestad fra Ing. Bonde & Co. var formann i utvalget og ble NGIs
                første styreformann. 
             - NGI åpner kontor i Trondheim, ledet av Ottar Kummeneje og 
               Nilmar Janbu
  
• 1956 - NGI flytter til Forskningsveien 1 på Blindern
  
• 1957 - NGI oppretter selskapet GEONOR for å produsere og selge
               laboratorieutstyr og måleinstrumenter. 
            - Nilmar Janbu utnevnes til professor ved NTH og NGIs
               Trondheimskontor med laboratorium overdras til NTH og
               blir etterhvert Institutt for geoteknikk under Bygningsingeniøravdelingen.
  
• 1967 - Terzaghi-biblioteket åpnes på NGI
• 1970 - Deler av NGIs virksomhet flytter til lokaler i Sognsveien 72, sammen med NTNF
  
• 1972 - Etter stortingsvedtak i desember 1972 fikk NGI ansvar for snøskredforskning i Norge.
  
• 1973 - Laurits Bjerrum dør - Sjefsingeniør Ove Eide konstituert direktør
            - Snøskredforskningsstasjonen, Fonnbu, i Grasdalen i Stryn, ble bygd
  
• 1974 - Kaare Høeg utnevnes til direktør ved NGI.
               Kom fra stilling som Professor ved Stanford University, CA, USA
  
• 1978 - NGI får sin første datamaskin - PR1ME 400
  
• 1983 - Institutt for fjellsprengningsteknikk innlemmes i NGI
  
• 1985 - NGI (og andre forskningsinstitutter som lå under NTNF) ble fristilt og
               omgjort til selvstendig stiftelse. NGIs registrerte navn er fra nå
               Stiftelsen Norges Geotekniske Institutt
  
• 1989 - NGI får pris av ISSMGE (International Society for Soil Mechanics and
               Geotechnical Engineering) for "outstanding contributions in the field
               of offshore geotechnical engineering"
  
• 1991 - Suzanne Lacasse overtar som direktør ved NGI etter Kaare Høeg
  
• 1993 - NGI overtar eierskapet til eget kontorbygg med laboratorier i
               Sognsveien 72 i Oslo, etter at NTNF ble samordnet med det
               nye Norges forskningsråd
  
• 1997 - NGI selger sin siste andel i Geonor AS, som blir et privat eiet selskap
  
• 2000 - Peck-biblioteket åpnes på NGI, vegg-i-vegg med Terzaghi-biblioteket.
               Ralph B. Peck deltar selv på åpningen
  
• 2002 - NGI utneves til Senter for Fremragende Forskning av Norges
               forskningsråd med ansvar for International Centre for Geohazards (ICG)
            - NGI Inc. opprettes i Houston, som heleiet datterselskap til NGI
  
• 2005 - NGIs FoU-stipendfond for ansatte opprettes
            - NGI oppretter på nytt et avdelingskontor i Trondheim for å få en nærmere tilknytning til 
              NTNU og teknologimiljøet i Trondheim og midt-Norge
            - Nye Fonnbu bygges etter at den gamle feltstasjonen for snøskredforskning brant ned til
              grunnen
  
• 2012 - Lars Andresen overtar som direktør ved NGI fra
              1. januar, etter Suzanne Lacasse
  

 

 

NGIs faglige utvikling

1950

• Forskning og forståelsen og løsninger på problemene med bygging i bløt leire gjorde Bjerrum og NGI internasjonalt kjent og respektert.
  Det var fokus på utvikling av laboratorieutstyr og grunnundersøkelsesmetoder tilpasset norske forhold, teoretisk utvikling og pålitelige analysemetoder for å beregne grunnens oppførsel, og målinger og overvåking av jordtrykk og deformasjoner i felt, for å verifisere beregninger.
• NGIs første oppdrag var bistand med prosjektering av tunnelbanen på Grønland stasjon i Oslo sentrum.
• Kvikkleireskredene ved Bekkelaget og Ullensaker bidro til en fokusering av forskningen på kvikkleire og kartlegging av slike skred.
• NGI utgir Publikasjon 16
• Første måleutstyr med svingende-streng-prinsippet utvikles for måling av trykk ig deformasjoner i bakken

1960 

• NGI blir en viktig bidragsyter ved byggingen av de mange kraft- og damanleggene i Norge. Både med hensyn til å bistå med valg av egnet byggmateriale, byggemetoder, og til vurdering av stabilitet og utforming. For å sikre mot bunnoppressing og uønskede deformasjoner ved tunnelbygging i bløt leire, ble det utviklet en meget innovativ løsning basert på bruk av slissevegger med tverravstivende vegger under traubunn. Mye innsats ble lagt ned for å kunne bestemme skjærstyrke av bløt marin leire. Det ble utviklet storskala forsøksutstyr for å utføre direkte skjærforsøk in-situ.
• Oppdrag om fellestunnel for T-bane og jernbane i Oslo sentrum. Kryssingen av Studenterlunden krevde en 15 m dyp utgraving i bløt leire, med fjell på 40 meter dyp.
• Utstrakt forskning med vingebor (sondering for å bestemme styrke av leire)
• Bjerrum president i ISSMFE
• DSS-utstyr (Direct Simple Shear) utvikles
• Terzaghi-biblioteket opprettes på NGI med alle arbeidene til Karl Terzaghi, som regnes som grunnleggeren av faget geoteknikk.
• NGI vertskap for "International Geotechnical Conference"
• NGI tar i bruk elementmetoden (FEM) for geotekniske beregninger 

1970

• Oljeeventyret i Norge starter. NGI ble raskt involvert med grunnundersøkelser for feltutbygging og fundamenteringsløsninger. Det nye konseptet med gravitasjonsplattformer ble utviklet og solgt til oljeselskapene. Mange var skeptiske til både betongkonstruksjonene og fundamenteringen. I alt ti Condeep-plattformer, et betongbasert plattformkonsept, ble plassert ut i Nordsjøen.
• Omfattende lab-undersøkelser studerte virkningen av syklisk last på styrke og stivhet, i sand og leire.
• NGI begynner beregninger på snøskredfare på forskningsstasjonen i Stryn. Siden den gang har NGI kartlagt over 1000 snøskred i Norge.
• NGI utvikler nye offshorekonsepter for å tåle ekstreme belastninger fra bølger på plattform og fundament.
• Q-metoden ble utviklet, et system for å klassifisere bergmassers stabilitet og bestemme hvor mye sikring som kreves for å bygge tunneler. Metoden blir nå brukt over hele verden.
• Kvikkleireskredet i Rissa i april 1978 bidrar til omfattende kartlegging av områder med kvikkleire i Norge.

1980 

• Mottar pris fra ASTM for  artikkel om "Triaxial testing at NGI"
• Fokus på forurensing fører til NGIs første større oppdrag innen miljøgeoteknikk. Ny ekspertise og kompetanse bygges opp på området.
• Forsking på leirskifer og kalk i oljereservoarene offshore bidro til å redusere bore- og brønnkostnadene. Forskjellige metoder førte til økt utvinning av olje.
• Nye metoder for beskrivelse av jordarters styrke og oppførsel fikk direkte konsekvenser for dimensjonering og fundamentering.
• Arbeid med utvikling av georadar
• Gullfaks C plattformen installeres
• NGI aktiv deltaker ifm fundamentering av Hibernia plattformen i arktisk farvann
• NGI starter sin satsing innen petroleumsreservoarmekanikk
• Peleforsøk i Onsøy, Lierstranda og Shropshire (UK)
• Snøskredtragedien i Vassdalen - 16 soldater omkommer ifm NATO vinterøvelse
• NGI aktiv ifm instrumentering av broer
• Bygging av Fjellinjen (Festningstunnelen) gjennom Oslo

1990  

• Snorreplattformen med strekkstag og sugankre installert
• Sugeanker, ett nytt forankringskonsept for oljeplatformer ble utviklet. Siden dette har NGI installert over 150 slike oljeplattformer rundt om i verden.
• NGIs geomekanikk-kompetanse benyttes til å vurdere effekter av jordskjelv, sprenging, og grunnsjokk i forbindelse med vibrasjoner fra industri og samferdsel.
• Metoder for kartlegging av reservoarer gjennom elektromagnetisme utvikles. Både for å finne nye forekomster, og for å overvåke eksisterende.
• Troll A plattformen installeres - verdens største gravitasjonsplattform
• NGI gir eksperthjelp ifm undergrunnsbane i Taipei, Taiwan
• To bøker fra NGI: "Rockfill dams" og "Asphaltic concrete cores for embankment dams"
• Grunnundersøkelser for ny hovedflyplass på Gardermoen - Norges største grunnundersøkelse på land
• Økt NGI-deltakelse i EUs FoU-prosjekter
• NGI ISO-9000 sertifisert
• Suganker installeres offshore i flere land i Afrika
• Omfattende engasjementer ofshore Brasil
• Lærdalstunnelen (verdens lengste vegtunnel) bygges med NGI-bistand
• Grunnundersøkelser for aluminiumfabrikk på Trinidad

2000

• Geohazardsstudier på Ormen Lange - Storegga
• Utvikling og anvendelse av elektromagnetisk bølger for påvisning av olje- og gassfelt. Førte til etableringen av bl.a. EMGS AS
• Skredfarevurdering i El Salvador og andre land i Sentral-Amerika etter jordskjelv og gjentatte orkaner med omfattende nedbør og flom
• Skjærbølgekilde for generering av skjærbølger for seismiske undersøkelser
• Tsunamitragedien etter jordskjelvet i det Indiske hav 26 desember 2004 - risikovurdering
• Samarbeid med indiske FoU-institutter via norsk UD
• Bygging av nytt Operahus i Oslo
• Shah Deniz-plattformen installeres i det Kaspiske hav
• Assistanse etter jordskjelvet i Pakistan
• Dypvannsdeponi ved Malmøykalven for forurensede sedimenter fra Oslo havn
• Kryssing av Bjørvika med ny E18-tunnel
• Geohazardvurdering i Indiske hav, for det indiske oljeselskapet Reliance
• Åknes-Tafjord prosjektet - vurdering av fjellskred og flodbølgerisiko
• Fiberoptisk overvåking av Götaelvbroen i Göteborg