Skredfarekartlegging i Flora

Flora i Sogn og Fjordane gjennomførte i 2006 en kartlegging av skredfaren innenfor 13 definerte områder i kommunen. Kartleggingen omfattet et kommuneplanområde hvor ca 70 prosent av kommunens innbyggere bor, og viste blant annet at fire bolighus lå utsatt til for å bli truffet av skred i løpet av en hundreårsperiode.

Flora kommune har 11.000 innbyggere bosatt mellom fjord og fjell. Skredfaren er likevel forholdsvis liten, viser en kartlegging utført av NGI.

Fire utsatte hus må oppfattes som lite i en vestlandskommune med over 11.000 innbyggere mellom fjord og fjell. Den øvrige eksisterende bebyggelsen ligger stort sett trygt, og kartleggingen har nå gitt oss et godt verktøy for å planlegge også fremtidige utbygninger på en trygg måte i forhold til skredfare, kommenterte miljøvernkonsulent Toralf Otnes i Flora kommune. Otnes var også prosjektansvarlig for arealplanleggingen i kommunen.

Først og fremst steinskred
Skredfare-kartleggingen ble utført av NGI og omfattet områdene på de to øyene Florelandet og Brandsøya, samt på fastlandet like øst for Brandsøy. Alle områdene ligger under kote 100 og er for det meste dekket av skog. De klimatiske og vegetasjonsmessige forholdene fører til at faren for snøskred generelt er liten i disse områdene, og det er ikke observert spor etter jordskred. Kartleggingen viste derfor at det først og fremst er steinskred kommunen burde tenke på i den fremtidige arealplanleggingen.

Den viktigste anbefalingen fra NGIs side var at kommunen burde innføre restriksjoner mot avvirkning av skog i bratte fjellsider der det ligger eller er planlagt bebyggelse, fordi det finnes eksempler på at dette kan føre til økt skredfare.

Flora har flere hus som ligger tett inntil skrenter. Her er sikkerheten ivaretatt ved at skrenten er sikret med bolter og nett.

Kartlegging i tre trinn
Skredfarekartlegging ble gjennomført i tre trinn.

• Den første fasen bestod i å utarbeide helningskart over de aktuelle områdene. Det må erfaringsmessig være minst 30 grader helning for at snø- og jordskred skal kunne bli utløst, og steinskred forekommer vesentlig fra brattkanter der terrenghelninger er større enn 40-45 grader.
  
  
• Neste fase bestod i å gjennomføre en feltkartlegging av de potensielle utløsningsområdene. Fjellsidene ble kartlagt for spor etter tidligere hendelser og etter løst berg, og for å vurdere rekkevidden av eventuelle skred. Feltkartleggingen omfattet også en innsamling av historiske opplysninger som for eksempel tidligere skred, gjerne med intervju av eldre folk med lang lokalhistorisk erfaring.
  
  
• Den siste fasen bestod i å utarbeide faresonekart på grunnlag av data fra feltarbeidet og bruk av modellberegninger. Her ble det også tatt hensyn til klimatiske forhold, fordi de aller fleste skred blir utløst i tilknytning til spesielle værsituasjoner med store nedbørsmengder.

 - Når man ved plassering av bebyggelse skal ta hensyn til så sjeldne hendelser som "tusenårsskredet", må det legges nøye vurderinger til grunn. Derfor tror vi at flere kommuner burde følge Floras eksempel og be om profesjonell hjelp til kartlegging av skredutsatte områder. I utgangspunktet har nå kommunen det verktøyet som trengs for å drive arealplanlegging i det aktuelle området i lang tid fremover, sa NGIs skredekspert Frode Sandersen til tidsskriftet Kommunalteknikk.