Q-systemet er et klassifikasjonssystem for bergmasser med hensyn til stabilitet av tunneler og bergrom.
På grunnlag av angitte Q-verdier for bergmassene kan behov for stabilitetssikring i tunneler og bergrom vurderes både i planleggings- og anleggsfasen. Q-metoden benyttes i stor utstrekning både i Norge og internasjonalt. Metoden er utviklet ved NGI, første utgave ble publisert ved N. Barton et al. (1974). Q-metoden er siden blitt oppdatert slik at moderne sikringsteknologi er inkludert (E. Grimstad og N. Barton, 1993), og senere for TBM-drevne tunneler.
Sikringsdiagrammet er bygd opp på grunnlag av erfaringsdata som omfatter over 1250 eksempler fra eksisterende tunneler og bergrom.
Parameterverdiene i Q-verdien med beskrivelser er satt opp i tabeller og kan bestemmes ved kartlegging i felt/undergrunnsanlegg og ved borkjernelogging.
Avgjørende for sikringsmengden i en tunnel er bergkvalitet (Q-verdi), spennvidde og krav til sikkerhet for anlegget i forhold til hva anlegget skal brukes til (ESR, Excavation Support Ratio, uttrykker krav til sikkerhet). Sikringsdiagrammet viser sammenhengen mellom disse, og ulike felter i diagrammet tilsvarer en bestemt type sikring.
I 1999 ble det publisert et Q-system (QTBM) spesielt tilpasset TBM-boring i tunneler (N. Barton, 1999). Dette er en metode for å vurdere penetrasjonshastighet (PR) og inndrift (AR) ved TBM-boring, som er basert på et utvidet Q-system og en gjennomsnittlig matekraft (kraft per kutter) i forhold til antatt bergmassestyrke.
I 2002 ble Q-systemet oppdatert med innføring av sprøytede armerte buer og energiabsorpsjon i tillegg til tilpassning til de siste årenes sikringsnivå.