IYPE prosjekt - Snøskredforskning

Målet med snøskredforskningen på NGI er å øke vår viten om snøskred for dermed å minske samfunnets tap av verdier ved denne geofaren.
 

Formålet med Planeten Jordens år (International Year of Planet Earth, IYPE) er å formidle og understreke betydningen av geologisk kunnskap for samfunnet, blant annet ved å redusere samfunnsrisiko fra naturlige- og menneskeskapte katastrofer. IYPE er opprettet av FN og det norske arbeidet er drevet som et prosjekt i regi av Norsk Geologisk Forening. 

De siste 150 år har mer enn 1500 mennesker omkommet i snøskred i Norge. Ulykkene har skjedd i bebyggelse, langs transportlinjer og ved friluftsliv. I tillegg mister samfunnet hvert år store verdier på grunn av stengte veier og jernbaner, og på grunn av verdier tapt ved materielle ødeleggelser.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og er en fortsettelse av NGIs tidligere arbeider innen dette fagområdet, drevet av samfunnets stadig økende krav til sikkerhet. Arbeidet er inndelt i fire hovedområder: 1) faresonekartlegging, 2) sikringstiltak, 3) skredfarevarsling, og 4) informasjon og utdanning.

Faresonekartlegging
Metoder til å identifisere og kartlegge områder med fare for snøskred trenger forbedring. Dette gjøres ved å kombinere eksisterende stokastiske og deterministiske modeller for utløpslengde og hyppighet av snøskred med moderne kartlegningsteknologi. Målet er å oppnå størst mulig grad av sikkerhet i avgrensningen av faresoner.

Sikringstiltak
I områder der eksisterende infrastruktur ikke oppfyller dagens krav til sikkerhet kan man velge å gjøre fysiske tiltak som gjør at kravene oppfylles. Eksempler er fangdammer eller voller. For å dimensjonere slike konstruksjoner i forhold til en kost - nytte må vi vite hvordan snøskred beveger seg over terrenget. I et unikt forsøksfelt, Ryggfonn på Strynefjellet, utfører vi målinger på utløste snøskred i full skala. Målinger i skredbanen brukes til å utvikle modeller for snøskreds bevegelse. Forbedret forståelse av skreddynamikk vil forbedre måten sikringstiltak bygges på.

          
Ryggfonn, NGIs forsøksfelt for snøskred i Strynefjellet (t.v.). Målinger herfra brukes til å utvikle modeller som bedre beskriver kreftene i snøskred. Stabilitetsvurdering av snødekket i felt (fra Forsvarets vinterøvelse, t.h.)

Skredfarevarsling
Varsling av perioder med stor skredfare kan føre til økt sikkerhet gjennom stengning av veier og evakuering av hus. Det er store samfunnsmessige kostnader forbundet med slike inngrep og riktige vurderinger er derfor viktige. Vi vurderer nye metoder til å forbedre vår viten om snøstabilitet. For eksempel undersøkes om fjernmåling kan brukes til å forutsi om det finnes svake sjikt i snøen, og til å overprøve utsendte skredfarevarsler i ettertid ved å observere om det er gått snøskred i områder som ellers er utilgjengelige. Det jobbes også med å forbedre metodene som brukes til å bestemme snøens stabilitet i felt (se bilde).

Informasjon og utdanning
Formidling av resultater fra forskningen formidles gjennom vitenskapelige artikler. Populærvitenskapelige beskrivelser publiseres på hjemmesiden www.snoskred.no og gis i forbindelse med seminarer og konferanser (eks. www.skredkonferansen.no), foredrag og kurser, blant annet på universitetene og høgskolene. På grunn av at snøskred er en spektakulær geofare er den svært godt egnet til populærvitenskaplige fremstillinger.

Prosjektgruppen og nettverk
Prosjektgruppen består av rundt 15 skredeksperter ved NGI.
Prosjektleder:          Dr. Kalle Kronholm,
Delprosjektledere:  Dr. Dieter Issler (sikringstiltak)
                                   Dr. Christian Jaedicke (skredfarevarsling)
                                   Frode Sandersen (informasjon og utdanning)
                                   Krister Kristensen (faresonekartlegging).

Prosjektgruppen har omfattende kontakt med internasjonale faggrupper, blant annet gjennom deltakelse i flere EU prosjekter. NGIs skredeksperter har utdanning fra internasjonale snøskredinstitusjoner, og flere har vært på forskningsopphold ved internasjonale institutter. Prosjektgruppen har dessuten kontakt med alle nasjonale grupper som jobber med snøskred, for eksempel Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Forsvaret, Røde Kors og Politiet.