IYPE-prosjekt om klimaendring, ekstremvær og geohazards
Bjerknes-senteret for klimaforskning, Meteorologisk institutt, CICERO og ICG, representert ved NGI og NGU, er deltakere i GeoExtreme-prosjektet. I løpet av en fireårs periode skal geohazard-forholdene i Norge de neste 50 år vurderes.
Formålet med Planeten Jordens år (International Year of Planet Earth, IYPE) er å formidle og understreke betydningen av geologisk kunnskap for samfunnet, blant annet ved å redusere samfunnsrisiko fra naturlige- og menneskeskapte katastrofer. IYPE er opprettet av FN og det norske arbeidet er drevet som et prosjekt i regi av Norsk Geologisk Forening.
Skredhendelser er noen av de største naturkatastrofer som treffer befolkningen i Norge. I løpet av de siste 150 år omkom det ca. 2000 mennesker i ulike skred. Ofte er det store fjellskred som skaper skyhøye bølger i fjorder og vann som koster flest menneskeliv. Skred utløses oftest av ulike værfenomener. Når det faller mye snø, ser vi mange snøskred, når det regner mye kan en ofte observere jordskred.
Men hvor mye må det regne for å få skred? Trengs det like mye vann i Oslo som i Bergen for å utløse et jordskred? Er det vind eller snøfall som er viktigst for å utløse snøskred? Og hvordan kommer dette til å se ut når klimaet endrer seg? Hva blir konsekvensene for samfunnet? En eventuell økning på grunn av det vi betegner som ekstremvær vil antagteligvis øke skredfaren og tilhørende konsekvenser.
Forskningsprosjektet GeoExtreme prosjektet skal se etter sammenhenger i meteorologiske forhold og georelaterte naturskader (geohazards) basert på historiske data. Scenarier for klima og vær i de neste 50 år skal utarbeides til å anslå hyppigheten og forventet type naturskader som følge av dette. Det er to typer nedbør som fører til jordskred i Norge, langvarig nedbør med lav intensitet og kortvarige intense regnskyll som gir lokalt ekstreme nedbørmengder.
GeoExtreme prosjektet lager også ny klimamodell for Norge spesielt med hensyn til ekstreme værhendelser. De gamle modellene er ofte altfor grove til å kunne ta hensyn til norske fjell og fjorder som gir mange lokale effekter. Den nye modellen har bedre oppløsning rett over Norge og kan derfor gi mer informasjon om hvordan klimaendringer vil gi utslag på ekstrem nedbør, temperatur og vind.
Fire områder er valgt for å studere disse effektene i detalj. I Otta, Gjelledalen, Tromsø og Romerike blir resultatene fra vær- og skredanalyser og klimamodellen brukt til å finne ut hvilke effekter klimaendringer vil ha på skredhendelser. For fremtidig arealplanlegging vil det for eksempel være viktig å vite om faresonene for skred må utvides, eller om de kommer til å bli mindre. Spesielt i kommuner som Otta, der bebyggelsen er sperret inn mellom skred fra bratte fjell og flom fra elven i dalbunnen, kan små endringer ha store økonomiske konsekvenser.
Et viktig moment i prosjektet er å trekke på kunnskap og ekspertise både fra samfunns- og naturvitenskap. Prosjektet skal gi svar på hvilke kostnader klimaendringer og endringer i skredhendelsene kan skape for samfunnet, hvem som er ansvarlig for å redusere potensielle skader og hvilke politiske handlinger som ønskes gjennomført for å forberede samfunnet på fremtidens situasjon.
GeoExtreme har med sine mange praktiske sider stort potensial til å bli brukt i undervisning og media og vi har mye å fortelle til samfunnet når prosjektet avsluttes i 2008/2009. Se GeoExtreme-artikkel "Spatial and temporal variations of Norwegian geohazards in a changing climate" i EGU journalen Natural Hazards and Earth System Sciences.