Nye miljøoppryddingsmetoder

Vannkvaliteten og det marine miljøet i mange norske havner er dårlig fordi sedimentene på bunnen inneholder miljøgifter. Forskning kan forvandle de forurensede sedimentene til verdifulle strandtomter.

Mudring av forurensede sedimenter Foto: Trondheim Havn / Rambøll

I et forskningsprosjekt, støttet av Norges forskningsråd innenfor programmet Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), arbeider NGI med nye remedieringsmetoder for håndtering av forurensning. Prosjektet er et samarbeid mellom NGI, Norcem, DNV, Rambøll, Skanska og NOAH. Målet er å forene resultater fra forskning i laboratoriet med praktiske remedieringsprosjekter i Hammerfest og Bærum. Prosjektet bygger også på erfaringer fra et pilotprosjekt i Trondheim havn.

Alle fjorder og havner er forskjellige, derfor må løsningene skreddersys i hver havn og fjord i Norge.

Kompakt betongblanding
- Kort fortalt, går metoden vi bruker ut på å bygge en barriere i strandkanten, slik at de forurensede sedimentene kan mudres opp, plasseres på innsiden og stabiliseres ved å tilsette bindemiddel, forteller prosjektleder Magnus Sparrevik ved NGI.

Innblandingen av sement og eventuelle andre stoffer skjer med en gigantisk "kremvisper". Etter et døgn eller to er de løse sedimentmassene blitt så faste at tunge anleggsmaskiner kan kjøre på dem.

Sedimentene mudres opp, plasseres på innsiden og stabiliseres ved å tilsette bindemiddel.

- Fordelen med metoden er at man fjerner forurensede sedimenter samtidig som man oppnår et fyllmateriale som har en verdi ved utbyggingen av området, sier Sparrevik.

Når forurensede sedimenter hentes opp og stabiliseres, kan kjemien i massene endre seg betraktelig. På kort sikt kan man risikere at utlekkingen av giftige stoffer øker.

Derfor er det viktig at man bruker blandinger som både gir nok styrke som byggegrunn samtidig som materialet blir tett og har lav utlekking av miljøgifter.

Norge viser vei
En slik oppgave er tverrfaglig og krever både geoteknisk kompetanse og kunnskap om miljøgifter, noe som er et av NGIs kjennemerker.
- I dette prosjektet har NGIs laboratorier kjørt omfattende forsøk for å finne ut hvordan de forskjellige tilsetningsstoffene kan optimaliseres. I tillegg ønsker vi å finne ut mer
om prosessene bak stabilisering og dokumentere metoden så godt som mulig, sier Sparrevik.

Det viser seg at metodene også er interessante utenfor Norges grenser, og prosjektet har gjennom det svenske prosjektet StabCon fått status som Eureka-prosjekt.