Tiltak og sikring mot skred

Det er etter hvert utviklet en rekke mulige tiltak for å redusere risikoen for ulike typer skredskader. Det åpenbart beste tiltaket er at både kommunale planleggere og andre grupper sørger for å unngå de mest skredutsatte områdene. En annen mulighet er å bygge sikringer som kan beskytte etablert bebyggelse mot skredhendelser.

Generelt kan et skredområde deles i tre deler, utløsningsområdet, skredløpet og utløpsområdet. Skredene beveger seg forskjellig i disse delene og sikring mot skred kan tilpasses de ulike områdene for å beskytte bebyggelse eller annen infrastruktur.

Utløsningsområdet
Utløsningsområdet ligger øverst i skredbanen og er området hvor skredmassene løsner. Terrenget er ofte brattere enn 30 grader. Her foregår sikringen ved hjelp av tiltak som kan holde skredmaterialet på plass. Dette kan oppnås ved å bolte fast steiner, støtte opp snø, og ved å stabilisere jord- og løsmasser.

Støtteforbygninger mot sked i Hammerfest

Skredløpet
Skredløpet er området hvor skredet passerer uten å legge igjen vesentlige skredmasser. Helningen er ofte mellom 30 og 10 grader. Her kan sikringen foregå ved at man prøver å lede skredmassenes bevegelse bort fra de objektene som kan være utsatt for skader. Det er vanligvis ledevoller som brukes i slike tilfeller. Det er også mulig å bremse skredmassenes bevegelse ved hjelp av terrasser og kjegler.

Fra byggingen av skredvollene i Gudvangen

Stålwirenett kan brukes til å stanse steinsprang og mindre jordskred

Utløpsområdet
Utløpsområdet ligger nederst i skredbanen hvor skredmasassene deponeres. Her er målet å bremse eller stoppe skredet før det når fram til det utsatte objektet. Stålwirenett kan brukes til å stanse steinsprang og mindre jordskred. Voller kan brukes også i utløpsområdet, til å stanse eller bremse skredmassene.

Sikring i Norge
Sikring i Norge blir som oftest utført på oppdrag av kommuner, av Statens Vegvesen eller tiltakshaver for nye utbygningsprosjekter. Men også eldre bebyggelse sikres fra tid til annen mot ulike skredtyper. Rundt omkring er det utført sikringer mot alle typer skred.

Det er særlig sikringsarbeidet i forhold til kvikkleireskred som har kommet langt i Norge. Over 100.000 mennesker i Norge bor i hus i kvikkleireområder, som under spesielle forhold kan innebære en risiko for skred. I tillegg berører kvikkleira andre typer bygninger og infrastruktur som veier, jernbaner og kraftlinjer. Det store Rissa-skredet i 1978 ble foranledningen for den landsomfattende kvikkleire-kartleggingen på Østlandet og i Trøndelag, og identifiserte samtidig et hundretall områder hvor det burde iverksettes sikringstiltak. Se filmklipp fra Rissa-skredet.  

Ett mulig tiltak er å lage motfyllinger for å stanse erosjonen i en elv som passerer gjennom et område med kvikkleire. Et annet tiltak er å forsterke utsatte kvikkleireområder med kalk-sementpeler. Dette gir en umiddelbar styrkeforbedring av kvikkleira. Det er verken mulig eller nødvendig å sikre alle kvikkleireområdene mot skred, men kartleggingen er blitt brukt til å identifisere de områdene hvor kvikkleira rent faktisk innebar en risiko for skader på liv, helse eller materielle verdier. 

Motfylling for å stanse erosjonen i en elv på Moum, Fredrikstad 

Når det gjelder de store fjellskredene, pågår det et intenst arbeid for å utvikle overvåkingsmetoder som skal gjøre det mulig å varsle et skred på forhånd. Det mest kjente eksemplet er den skredfarlige fjellsiden Åkneset på Sunnmøre, hvor det er fare for at enorme steinmengder kan rase ned i Storfjorden og forårsake en flodbølge mot tettsteder som Hellesylt, Geiranger og Stranda. Det er dokumentert at store vannmengder pga nedbør eller snøsmelting øker faren for fjellskred, og i noen tilfeller kan det derfor bli aktuelt å drenere skredfarlige fjellsider. Se filmklipp fra beregning av bølgehøyde mot Hellesylt ved skred fra Åkneset.

Også varsling kan brukes som en form for aktiv sikring av utsatte områder. Med hjelp av varsling kan mennesker evakuerers fra begyggelse eller veistrekninger i farlige situasjoner. For eksempel Bergensbanen eller RV15 inngår i dag i en daglig snøskredvarslingstjeneste som forbedrer sikkerheten for trafikken.

Værstasjon

Veileder utbyggere og myndigheter
Plan- og bygningsloven setter krav til vurdering av naturskade i forbindelse med all byggeaktivitet i Norge. Det beste tiltaket mot skred er som sagt å ikke bygge i skredutsatt terreng. Men når slik terreng ikke kan unngås, kan rådgivende firmaer bistå planleggeren med vurdering av skredfaren og prosjektering av sikringstiltak.