Kunnskap gjør Norge tryggere

Plan- og bygningsloven inneholder strenge krav om at bebyggelse skal ligge sikkert i forhold til skred. Kunnskap om hvor det kan gå skred, hvor ofte slike skred kan gå, og hvilke skadevirkninger de kan ha, er en forutsetning for sikker og økonomisk arealplanlegging.

Den enkleste måten å unngå skredfare, er å unngå skredfarlig terreng. De fleste skred går i bratte skråninger med over 30 graders helning. Både steinsprang og snøskred kommer fra slike fjellsider. Flomskred og jordmasseskred kan utløses også i slakere terreng.

Dette betyr at kunnskap om terrenget, og hvordan skred oppfører seg i ulike terreng, gir unik informasjon om et område kan være utsatt for skred. I dag kan man med hjelp av digitale kartanalyser raskt få en god oversikt over større områder, men skredekspertens befaringer i terrenget kan aldri erstattes med datateknologi.

Digitale kartanalyser kan blant annet vise hvilke områder som er brattere enn 30 grader, dette er her markert i rødt.

Klimaet gir informasjon
Også opplysninger om klimaet i et område hjelper skredeksperten i vurderingen av skredfaren. Tall på hvor ofte det forekommer visse mengder nedbør, hvilken vindretning som medfører store snømengder, eller hvor mange ganger temperaturen svinger rundt null i løpet av en vinter, er interessant for skredfarevurderinger. Slike klimatall kan fortelle noe om hvor ofte skred kan forekomme og hvor store de kan bli.

Geologien er viktig
Kvikkleireskred er derimot lite avhengig av terreng og klima. Kvikkleireskred forekommer i marine avsetninger fra siste istid, og den viktigste forutsetningen for vurdering av denne typen sedimenter er nøye studier av den lokale geologien samt boringer i bakken. Boringene gir informasjon om kvikkleirens materialegenskaper, og geotekniske ingeniører kan bruke denne informasjonen til å lage sikre løsninger for bygninger i slike områder.

Kvikkleirerisikokart: De ulike rødfargene angir risikoen for utløsning av kvikkleireskred (Kilde: skrednett.no).

Historier om tidligere skred
Opplysninger om tidligere skred er av stor verdi når man skal kartlegge hvilke områder som er skredutsatt. Årsaken er at særlig snøskred har en tendens til å komme på samme sted gang etter gang. Steinskred og løsmasseskred er mer uforutsigelige, men også her går det an å kartlegge skredfare. Les mer om de største kjente skredene i Norge.

Etableringen av en nasjonal skreddatabase er et viktig skritt i arbeidet med å kartlegge skredfare. På nettstedet Skrednett finner du nå mer enn 33 000 registreringer av skredhendelser, hvorav ca 3000 er ulykker i historisk tid.

En skredutsatt jordskråning kan stabiliseres ved at
ustabile masser flyttes, kombinert med at det legges en
tung motfylling (rosa) på et optimalt sted.

Beregninger og simuleringer
Mye av forskningen innen skredfaget har de siste årene konsentrert seg om å utvikle realistiske skredmodeller. Modellene kan deles inn i to grupper, stabilitetsmodeller og utløpsmodeller. Stabilitetsmodeller brukes til å beregne om en fjell- eller jordskråning er sikker og kan danne utgangspunkt for planlegging av stabiliserende tiltak.

Utløpsmodeller brukes til å vurdere hvor langt et skred kan nå etter at det ble utløst, og hvor fort skredet kommer til å bevege seg. Snøskred og steinsprang er de mest vanlige skredtypene som beregnes på denne måten, og hensikten er å finne et maksimalt utløp som kan sammenholdes med bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

Mulige tiltak
Hvis et område blir registrert som skredfarlig, er det mange ulike tiltak som kan iverksettes for å minimere skredfaren til et nivå som er akseptabelt for bebyggelse. Skredekspertene har også mye kunnskap om de ulike sikringsmulighetene for de ulike skredtypene. Som nevnt innledningsvis er det å unngå skredfarlig terreng den beste og oftest billigste sikringen. Når dette ikke er aktuelt, finnes det mange tekniske løsninger som kan brukes.