Snøskred kan studeres fra vinduet på kontoret. Det spørs bare hvor kontoret er plassert. NGI har egen forskningsstasjon for snøskred, midt i et av Norges mest skredutsatte områder.
- Snøskred er den klart farligste type skred vi har. Over 2000 mennesker har omkommet i forskjellige typer skred i Norge de siste 150 årene. 1500 av disse har omkommet i snøskred, sier Frode Sandersen, fagansvarlig for snøskredforskning, og nestleder i NGIs avdeling for naturskade. - Vi kan forvente så mye som ti større katastrofer i Norge de neste hundre årene med betydelige tap av menneskeliv, dersom ikke nødvendige tiltak treffes. Eksempelvis finnes det ikke en landsdekkende snøskredvarsling i Norge, slik som i Alpene, fortsetter han.
Snøskredene går gjerne under, eller like etter større snøfall. Snømengden som skal til for å utløse skred avhenger av vind, temperatur og nedbør. For at det skal kunne gå skred må terrenget helle med mer enn 30 grader. Det verste skredåret som er registrert var i 1868 da 161 mennesker mistet livet. Det var helt spesielle snøforhold med kald og kjølig vinter, før det kom tre uker med sammenhengende snøvær. Plutselig slo det om til storm, og følgene ble katastrofale.
- Også i senere tid har vi hatt større ulykker. I 1979 ble hele Vestlandet rammet, og i løpet av en måned ble 270 hus ble tatt av snøen. Friskt i minnet er også ulykken i Lyngen vinteren 2000, der to skred førte til at fem personer omkom, sier Sandersen.
I Norge er det fjellområdene langs kysten på Vestlandet og i Nord-Norge som er mest utsatt. Områdene ligger utsatt til for vind og vær, og topografien er "gunstig". Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og i kyst- og fjellstrøkene i Vest-Finnmark har vanligvis snøskred i løpet av en vintersesong.
NGI fikk etter stortingsvedtak i 1972 ansvaret for snøskredforskningen i Norge. Ett år senere stod forskningsstasjonen Fonnbu i ferdig i Grasdalen, like ved riksvei 15 på vei over Strynefjellet. Det er avholdt utallige skredkurs og arrangementer på stasjonen som er mye brukt som tilholdssted og forskningsstasjon for skredeksperter fra inn- og utland.
- I 2005 ble feltstasjonen ødelagt. Ironisk nok ikke av snøskred eller kulde, men av brann. Det var et stort tap for NGI og skredforskerne, men heldigvis ble alle forskningsdataene berget, slik at kunnskapene som var samlet inn om snø og snøskred gjennom mer enn 30 år, ikke gikk tapt, forteller Sandersen. NGIs nye feltstasjon for snø- og snøskredforskning gjenoppstod ett og et halvt år senere. Nå som et modernisert og utvidet samlingspunkt for norske og utenlandske snøskredforskere.
- Snøskredvarsling var opprinnelig en svært manuell jobb med sterke innslag av fotturer, spadegrep og papirmapper. Men utvikling og anvendelse av informasjonsteknologi har for lengst gjort sitt inntog også på dette området, forteller Christian Jaedicke, skredekspert og fagleder for snøskred ved NGI.
Norge er langt fremme i utvikling og digitalisering av ulike typer skredvarsling. Programmene som er utviklet for snøskredvarsling i Norge kan tilpasses til for eksempel jordskredvarsling i andre deler av verden.
Det trengs mange typer informasjon for å utarbeide et snøskredvarsel for et spesifikt område. Eksempler er terrenginformasjon, dominerende trekk ved klimaet, vær- og nedbørobservasjoner for de siste dagene, og informasjon om tidligere skred i området.
- Det kan godt komme et snøskred i én skråning, men ikke i en annen 100 meter unna. Vi kommer aldri helt bort fra at skredforskerne må ut i felten og studere forholdene. Fram til nå er det ingen som har klart å lage programmer som kan lage automatiske skredvarsler, og det kan hende at vi aldri kommer så langt, fordi vurderingene er så komplekse, forteller Jaedicke.
Det er enda ikke opprettet detaljert landsdekkende snøskredvarsling i Norge, men NVE har igangsatt et prøveprosjekt med regional snøskredfarevarsling. Sammen med Meteorologisk institutt og NGI vurderes fem regioner i Norge:
- Langfjella øst (Hemsedal og øvre Hallingdal)
- Langfjella vest (Finse - Voss)
- Strynefjellet
- Møre og Romsdal
- Troms
Snøskredvarsler for disse regionene sendes imidlertid foreløpig ikke ut enda. Meteorologisk institutt sender som tidligere ut varsler om for eksempel "stor" eller "meget stor" skredfare for hele landsdeler.
NGI har i tillegg mange henvendelser og oppdrag fra miljøer med behov for mer spesifiserte varsler enn dette. I vintersesongen utarbeides og leveres daglig detaljerte skredvarsler for Strynefjellsveien for Statens vegvesen og Bergensbanen ved Finse for Jernbaneverket. Dette er tjenester som er bestilt av de som har ansvaret for de respektive områdene.
NGI har en egen naturskadeavdeling med ekspertise innen snøskred. Blant tjenestene som tilbys er vurdering av fare og risiko for snøskred, skredkartlegging og assistanse til lokale myndigheter og problemeiere i akutte situasjoner. Planlegging og oppfølging av sikringstiltak og beredskap er også et viktig arbeidsområde.
I tillegg eier og drifter NGI en egen nettside, snoskred.no, med aktuell informasjon om snøskred, snø- og værforhold. Siden har også en egen seksjon hvor brukere kan legge inn informasjon om erfaringer og observerte skred og rapporter fra områder i Norge.