|
Oljeselskapene hadde kanskje fortsatt vært henvist til seismiske undersøkelser alene, hvis det ikke hadde vært for at en nøkkelperson i Statoil i 1998 hadde penger igjen på forskningsbudsjettet da det nærmet seg jul.
Statoil-mannen og noen av hans kolleger hadde vært i USA og sett noen tidligere forsøk med elektromagnetisme (EM) i og mellom borehull med kort avstand, og derfor rettet han en henvendelse til Harald Westerdahl og Fan-Nian Kong på NGI med spørsmålet; Kan elektromagnetisme fra overflaten brukes til å avgjøre om et reservoar inneholder olje eller vann?
- Denne historien sier noe om hvor viktig det er å ha frie midler til forskning. De fleste pilotstudier gir ikke de ønskede resultatene og havner på hylla, men denne gangen skjøt vi blink., sier John H. Løvholt, som har vært administrativt involvert i aktiviteten siden starten.
Den vanligste måten en leter etter olje på i dag, er ved hjelp av seismiske undersøkelser. Det foregår ved at man sender kraftige lydbølger ned i grunnen, og så blir "ekkoet" av lydbølger som kommer tilbake registrert og brukt til å danne et bilde av forholdene i dypet. Metoden kan sammenliknes med et fotoapparat med blits, som sender ut lys og bruker refleksen til å lage et bilde av motivet.
|
|
Seismiske undersøkelser kan brukes til å finne reservoarer, men ikke til å skjelne mellom olje- og vannreservoarer. Tidligere måtte oljeselskapene derfor bore brønner ned i reservoaret for å bli sikre på om det inneholdt vann eller olje. En typisk letebrønn koster fort 150-200 mill.kr, og det er ikke uvanlig at man må bore ti brønner for å finne olje i én av dem.
De to forskerne lette i blinde. - Det var veldig vanskelig å registrere de elektromagnetiske bølgene som hadde gått gjennom både havbunnen og oljereservoaret og blitt veldig mye svakere, samtidig som den elektromagnetiske bølgesenderen fortsatt sendte ut sterke signaler. Hvordan skal du høre en mus som hvisker, samtidig som du har en brølende løve i øret - det var problemet vi trodde vi sto overfor, forklarer Løvholt. |
 |
|
Tidligere forsøk hadde vist at EM-bølger som ble sendt ned i havbunnen, ikke kom tilbake igjen slik at de kunne registreres i mottakersensorene. Men en dag oppdaget de at en vridning av antennene som sendte og mottok EM-bølger i forhold til hverandre, førte til en dramatisk endring i responsen. Dermed kom gjennombruddet.
|
|
Nye tester og modellberegninger viste plutselig at EM-bølgene ville forplante seg horisontalt gjennom reservoarets lengderetning, og at det skulle være mulig å plukke dem opp igjen i den andre enden, med en styrke som var stor nok til å skille mellom signalene fra reservoaret og signaler som hadde gått andre veier til mottakerne.
- Dette handler om polariserte EM-bølger, altså bølger som svinger i ulike retninger. Du kan sammenlikne med en laksefisker som ikke ser noen ting under vann, men så tar han på seg de polariserte solbrillene og får øye på fisken som står like under vannskorpen. Vi satte "solbriller" på mottakerantennene våre, og plutselig fikk vi øye på reservoaret, forteller Westerdahl, som i dag er fagansvarlig for geofysikkarbeidet ved NGI.
Den nye EM-teknologien blir nå brukt sammen med seismikk, og gir et mye sikrere estimat på om strukturen i grunnen inneholder hydrokarboner. Det betyr at utgiftene til leteboring blir kraftig redusert, tatt i betraktning at en typisk EM-undersøkelse kan koste ca 10-11 mill.kr.
|
 |
|
Havbunnslogging og oljeleting ved hjelp av EM foregår ved at et skip tauer en sender like over havbunnen. De kraftige elektromagnetiske bølgene som sendes ut forplanter seg gjennom sjøvannet, videre ned i havbunnen, ned i reservoaret, gjennom reservoaret, opp gjennom havbunnen igjen, og inn i et nett av mottakerantenner som er lagt ut på sjøbunnen. |
|
Elektromagnetiske bølger brer seg ulikt gjennom olje/gass og andre medier, og retursignalene kan derfor brukes til å lage et bilde av undergrunnen med eventuelle reservoarer som øker sannsynligheten for å gjøre funn.
- Vi jobber blant annet med utstyrsutvikling, det vil si at senderne og særlig mottakerne kan bli enda bedre. Også dataprogrammene som brukes til å analysere retursignalene og danne bilder av reservoarene, jobber man intenst med på NGI. Dessuten har vi et prosjekt som går ut på å montere enten senderne eller mottakerne, eller kanskje begge deler, ned i en oljebrønn. På den måten kommer vi nærmere reservoaret og kan "knipse" enda skarpere bilder, forteller Westerdahl. |
 |
|
I dag er nærmere 15 ansatte ved NGI travelt opptatt med å videreutvikle EM-teknologien, både i egne prosjekter og på oppdrag for blant annet den verdensledende EM-bedriften EMGS (ElectroMagnetic Geoservices ASA) og StatoilHydro.
- Vi tror også at EM kan brukes til styre leteboringen etter olje bedre. Noen ganger er det nemlig slik at oljeselskapene borer en brønn og "bommer" på reservoaret, kanskje bare med noen få meter. Da kan vi senke EM-utstyr ned i brønnen og finne ut på hvilken side av brønnen reservoaret ligger, og hvor stort det er. Vi har i det hele tatt mange sånne "avleggere" som vi jobber med, avslutter Westerdahl.
Helt siden starten av norsk olje- og gassvirksomhet har NGI vært en aktiv problemløser for offshoreindustrien. Vi utfører blant annet analyse og numerisk modellering, subsea instrumentering og undervannsteknologi, geofysisk reservoarkartlegging, petroleumsgeomekanikk, vurdering av geohazards, konseptutvikling og prosjektering, modellforsøk i felt og laboratorium samt felt- og laboratorieundersøkelser. |