Tsunamiberegninger samsvarer med målinger

NGI og ICG har gjort mer detaljerte beregninger av tsunamien etter det kraftige jordskjelvet i Japan fredag 11. mars kl 14.56 lokal tid. Beregningene er sammenlignet med målinger av bøyer ute i Stillehavet, og målinger og beregninger samsvarer bra. Dette viser at man kan stole på beregningsmodellene og bruke disse til varsling og risikovurdering. 

Beregnet max bølgehøyde (se fargeskalaen til høre) i hele Stillehavet etter jordskjelvet utenfor nordøst-kysten av Japan (oppe til venstre i bildet)

Det er nå tilgjengelig mer detaljert informasjon om den initielle overflatehevningen av sjøbunnen på grunn av jordskjelvet. I hovedsak havbunnsdeformasjoner og retningen på forkastningen. Dette er viktig informasjon for bølgeberegningene i tillegg til informasjon om topografi og havdyp i området man skal vurdere. NGI har nå gjort mer detaljerte beregninger av bølgeutbredelse på grunn av jordskjelvet for hele Stillehavsregionen.

Over hele kloden overvåkes havområdene for å kunne avdekke nye tsunamier. Til dette brukes det såkalte DART-bøyer. Ved å sammenligne den målte bølgehøyden ved disse bøyene får vi et svar på hvor gode beregningene er. I figurene i bildegalleriet oppe til høyre ser vi at vi får godt samsvar mellom beregnet og målt bølgehøyde ved de fire DART-bøyene som ligger nærmest Japan (fire øverste figurer i galleriet). Plasseringen av disse bøyene vises i de to første figurene i linje to i bildegalleriet (klikk på bildene).

For vurdering av fremtidige tsunamihendelser er det viktig at man kan stole på beregningene som gjøres av hvordan bølgene forplanter seg. På den måten kan man benytte beregninger til varsling i de områder man ser vil bli berørt. Et godt samsvar mellom beregninger og målinger gir oss også en god forståelse av hendelsesforløpet og viktig erfaring å ta med seg videre i arbeidet med risikovurdering og varsling av tsunamier.  

Etter hovedjordskjelvet viser beregningene som NGI har utført at kysten av Japan ble truffet av 7-10 m høye bølger. Beregningene viser at hovedretningen til tsunamien ut i Stillehavet hadde dominant retning mot syd-øst, og at bølgene var mindre i sørvestlig og nordlig retning mot for eksempel Papua New Guinea, Filippinene, og Russland.